Det er ikke uvanlig å høre utsagn om at Bibelen ikke er troverdig fordi den inneholder feil. Blant disse feilene nevnes motsetninger og uoverensstemmelser mellom de fire evangeliene. Kan disse feilene oppklares ved å forstå hvilke «retningslinjer» forfatterne forholdt seg til da de skrev?

Skrevet av mennesker

For det første er det viktig å huske at selv om kristne tror at Bibelen er Guds ord, tror man samtidig at den er skrevet av mennesker. Evangeliene er Jesu liv og budskap skildret av mennesker med ulike perspektiver og fokus, som naturlig nok resulterer i ganske forskjellige fortellinger.

Evangelienes forskjeller kan derfor vitne om troverdighet ved at de viser flere personers selvstendige tolkninger av de samme hendelsene.

Til sammenlikning blir det i rettssaker ansett som troverdig at vitnene har noe ulike beskrivelser av de samme observasjonene. Dersom vitneutsagn er for like blir man heller mistenksom på om de har planlagt hva de skal si.

Evangelienes forskjeller kan derfor vitne om troverdighet ved at de viser flere personers selvstendige tolkninger av de samme hendelsene.

To ulike beretninger om Judas Iskariots død

Hva da med de forskjellene som ikke synes å harmonisere, eller som synes å være direkte motsetninger?

Et klassisk eksempel er spørsmålet om hvordan Judas Iskariot døde. Hang han seg, slik Matteus skriver, eller falt han og revnet opp, slik det står i Apostlenes gjerninger? Kanskje blir slike motsetninger mindre problematiske om man tar på seg andre «tolkningsbriller».

Hva ønsker forfatterne å formidle?

Når man leser evangeliene, må en tolke dem på deres egne premisser og ut fra deres sjanger. På samme måte som man tolker poesi og fagtekster ulikt, må man lese evangeliene annerledes enn en nyhetsreportasje.

Evangeliene er nemlig ikke ment å være bare en rent beskrivende gjengivelse av Jesu liv og hendelsene rundt. Evangelieforfatterne hadde også frihet til å tilpasse det de skrev etter hva de ønsket å formidle, og hvem de ville formidle til.

Frihet til endringer

Et eksempel på dette er at forfatterne ikke nødvendigvis skrev alt kronologisk, men kunne endre rekkefølgen, forkorte eller hoppe over hendelser av tematiske grunner eller for å få frem et teologisk poeng.

Det blir derfor ikke Jesu dikterte ord som er viktigste, men budskapet- eller stemmen hans.

Fikentreet som Jesus forbanner visner med det samme i Matteus, mens i Markus virker det til at det skjer morgenen etter. Dette kan slik forklares ut fra forfatternes frihet i gjengivelsen av hendelsene.

Man trenger heller ikke se det som en motsetning at evangeliene gjengir Jesu taler med forskjellige ord. Når man skal gjengi taler i dag er det gjerne ord for ord som et diktat. Men da evangeliene ble til var det vanlig å gjengi taler og utsagn med egne ord. Det blir derfor ikke Jesu dikterte ord som er viktigste, men budskapet- eller stemmen hans.

Tvetydigheter kan forstås i lys av hverandre, og budskapet til Jesus kommer tydeligere fram.

Det kan kanskje syntes problematisk at evangelieforfatterne ikke nødvendigvis siterer Jesu ord direkte. Hva hvis de endret på budskapet hans etter egne ideologier og meninger?

Jeg tenker derimot at det kan ses på som en kvalitetssikring. Det gjør det mulig å sammenlikne utsagnene slik at tvetydigheter kan forstås i lys av hverandre, og budskapet til Jesus kommer tydeligere fram.

Utforsk på tekstens premisser!

Dette budskapet er det samme i alle evangeliene, men de har hver sin ulike vinkling som sier noe eget. Hvis man leter i evangeliene for å få alle detaljene til å matche istedenfor å lese dem på deres egne premisser og se hva hver enkelt tekst vil si, fører det til at en finner mange tilsynelatende motsetninger.

Men enda verre – man kan gå glipp av budskapet i teksten.