Spørsmålet om det finnes en fortapelse, eller et helvete, er både vanskelig og enkelt.

Det er vanskelig fordi tanken om at mennesker kan være på vei mot et evig mørke kan kjennes ubehagelig, ja, kanskje uutholdelig. Det gjelder ikke minst i møte med mennesker vi er glade i, men som sier tydelige at de ikke er kristne.

Slik sett er jeg ikke overrasket over budskapet i filmen «Come Sunday» fra Netflix. Den handler om en prest blir overbevist om at alle kommer til himmelen. Det høres fristende ut å tro at alle kommer til å bli frelst – uansett.

Det vakte også oppsikt da paven for noen måneder siden ble sitert på å ha sagt at helvete ikke eksisterer – noe som antagelig skyldtes en misforståelse.

Bibelen er tydelig

Problemet er at spørsmålet om fortapelsen ikke bare er vanskelig. Det er også enkelt fordi det faktisk vrimler av bibeltekster som løfter frem fortapelsens mulighet.

Jesus advarer imot den brede vei «som fører til fortapelsen» (Matt 7,13). Han slår fast at ikke enhver som «sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike» (Matt 8,21). I Johannes 3,36 leser vi: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham».

Iblant hevder noen at Bibelen har motstridende tekster om muligheten for en fortapelse. Det fremstår imidlertid mer som ønsketenkning enn som en samvittighetsfull gjennomgang av relevante bibeltekster. Det finnes ingen tekster som tydelig fastslår at Gud kommer til å frelse alle mennesker.

Hva med de som ikke har hørt?

Dette betyr ikke at Bibelen svarer på alle spørsmål vi kan ha om hvordan Gud kommer til å dømme på den siste dag. Hva skal vi tenke om de som aldri har hørt om Jesus? Hva gjør Gud med de som kanskje aldri har fått en forståelig presentasjon av evangeliet?

Enkelte hevder at alle, eller noen, vil få en ny mulighet til å ta imot Jesu frelse etter døden. Andre ser for seg en eller annen form for skjærsild eller en slags tidsbegrenset fortapelse før Gud gjenoppretter alt.

For det er ikke vi mennesker som skal dømme.

I møte med alle slike spørsmål – og spekulasjoner – om hvordan Gud kanskje vil dømme, tror jeg det er lurt å være tilbakeholden. For det er ikke vi mennesker som skal dømme. Vi skal verken garantere frelse for noen eller fortapelse for noen. Vår eneste oppgave er å forkynne at alle mennesker er syndere og at Jesus er verdens eneste frelser.

Vi har et valg

Det er Gud, og bare han, som en dag skal «dømme levende og døde». Og han som dømmer er altså allmektig, rettferdig og fullkommen kjærlighet.

Det kan kanskje være vanskelig å forstå at mennesker blir stående utenfor Guds rike hvis Gud både er god og virkelig vil at alle skal bli frelst. Men Gud skal altså ikke anklages. Den eneste grunnen til at mennesker kan gå fortapt er at de vender ryggen til Gud og hans godhet.

Den engelske forfatteren C. S. Lewis sa en gang at det fantes to typer mennesker: «Det er de som sier til Gud, ‘Din vilje skje’, og det er de som til sist får høre fra Gud, ‘Din vilje skje’. Alle de som ender opp i helvete, har selv valgt det».