UP Tilbake
Vi kan ikke skremme til frelse

Vi kan ikke skremme til frelse

Boken Jesussoldaten og serien "Frelst" fra VGTV har blitt debattert nylig.

Leder

Denne lederen er skrevet av informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen.

«Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet».

Påstanden fra Anders Torp (bildet)  står på baksiden av boken Jesussoldaten. Gutten som skulle vinne landet for Gud. Han er sønn av pastoren Jan-Aage Torp. I boken forteller han en dypt rystende historie om hvordan han som tenåring fastet i ukevis, ble utsatt for demonutdrivelser og deltok på en brutal treningsleir for å bli forberedt på endetiden.

Også misjonsbevegelsen «Jesus Revolution» har fått kritikk de siste ukene. VG har laget dokumentarserien «Frelst» der journalist Rut-Helen Gjevært forteller om sin tid i bevegelsen. Etter noen år var hun utslitt og desillusjonert. Den ytterliggående karismatiske teologien som lå til grunn for virksomheten holdt ikke mål.

Svekket trosbevegelse

For de av oss som kjenner trosbevegelsens teologi og ideologi overrasker ikke historiene til Anders Torp og Rut-Helen Gjevært. Ekstrem karismatikk skaper en enorm fallhøyde for idealistisk ungdom. De som er sterke i troen får beskjed om at livet vil fylles med seier og suksess, synlige velsignelser og mirakler i hopetall.

I et forord til boken om Anders Torp skriver medforfatter Tonje Egedius: «Å vokse opp i en stor, veldrevet og transparent menighet, full av barn og felles aktiviteter for unge og gamle, kan være helt enestående». Akkurat slik tror vi at det er. Desto viktigere er det å kritisere usunn teologi.

I dag har trosbevegelsen stort sett klappet sammen. Heldigvis. Jan-Aage Torp har bare en liten husmenighet. Stephan Christiansen, som grunnla Jesus Revolution, har moderert sin teologi og leder nå en menighet som tilhører pinsebevegelsen.

Klokskap og varsomhet

Noe av kritikken som spesifikt rammer ytterliggående karismatikk kan ramme all konservativ kristendom. Det gjelder for eksempel påstanden fra Anders Torp om at han ikke hadde noen «reell religionsfrihet» som barn. Vil det ikke også – i hvert fall delvis – omfatte barn som går på en kristen friskole, som er jevnlig på bedehuset og drar ofte på leir en «reell religionsfrihet»?

Nå er det heldigvis slik at menneskerettighetene slår fast at foreldre (og ikke staten!) har ansvaret for å oppdra barn. Dessuten er det umulig å gi barn en slags nøytral oppdragelse. Alle barn utsettes for en livssynsmessig og verdimessig påvirkning fra sine foreldre. Å holde barna unna kristen virksomhet er å frata barna det beste vi kan gi dem – budskapet om at Jesus Kristus er verdens håp, at Gud ser dem og elsker dem, at døden ikke vil vinne.

Frykt for helvete

Mer utfordrende er alt det Anders Torp forteller om sin frykt for helvete. Alle kristne bevegelser som taler tydelig om frelse og fortapelse kan anklages for å utsette barn og ungdom for psykisk barnemishandling. Det er viktig at vi taler om fortapelsens mulighet med klokskap og varsomhet.

Vi verken kan eller skal skremme mennesker til frelse. Budskapet om at Gud en dag skal holde dom handler om rettferdighet – og skyldes at Gud ikke tvinger sin frelse, nåde og tilgivelse på noen. Det er en fullt ut kjærlig Gud som en gang skal dømme levende og døde. Hans ønske er «at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse» (1 Tim 2,4).

Saken ble først publisert på utsyn.no

Fra bokomslaget til boken Jesussoldaten

Siste fra hver kategori