Den siste måneden har reaksjonene rast på sosiale medier og i kristne nettaviser etter at to profilerte kristenledere, Joshua Harris og Marty Sampson, har tatt avstand fra og kritisert troen sin på sosiale medier.

Joshua Harris hadde stor innflytelse på den evangeliske renhetsbevegelsen i USA på 90-tallet, spesielt gjennom boken «I Kissed Dating Goodbye», som han skrev som 21-åring.

Den oppfordrer kristne til å avstå fra dating, inkludert sex, men også kyssing, å holde hender og å bruke tid sammen alene, før ekteskapet. I vår ba Harris offentlig om unnskyldning til de som har blitt feilaktig påvirket av boken hans.

I sommer annonserte også den tidligere pastoren på Instagram at han skal skilles fra kona og at han har falt fra den kristne troen sin.

Fått mange reaksjoner

Like etterpå skrev Marty Sampson, en tidligere låtskriver og lovsangsleder i Hillsong, på Instagram at han er i ferd med å miste troen sin, og at han har mer tillit til vitenskap enn til religion.

Han utdyper det blant annet slik: «Hvor mange mirakler skjer? Ikke mange. Ingen snakker om det. Hvorfor er Bibelen full av selvmotsigelser? Ingen snakker om det. Hvordan kan Gud være kjærlighet samtidig som han sender fire milliarder til en viss plass bare for ‘at de ikke tror’? Ingen prater om det.»

Disse påstandene har vakt mange reaksjoner. Kristne ledere og apologeter spør seg hva slags kristent miljø Sampson har vært del av, siden dette er spørsmål kirken har diskutert gjennom hele dens historie.

Særlig responsen fra John Cooper, sanger i bandet Skillet, har blitt mye delt på sosiale medier. Han kritiserer blant annet hvor stor innflytelse unge lovsangsledere gis av kristne.

Selv om ikke Cooper nevner Marty Sampson ved navn, har Sampson skrevet et tilsvar til Cooper der han kritiserer han for å legge ord i munnen hans.

Positivt å lete etter svar

Nå har ikke nødvendigvis disse forbildene fra 90-tallet stor innflytelse på norske ungdommer i dag. Men fenomenet med kristne ledere som skuffer, eller til og med faller fra, er noe alle kan støte på. Og det sårer og forvirrer.

iTro har tatt en prat med Daniel Joachim Kleiven, som er kommunikasjonsleder i Laget NKSS og engasjert i filosofi og apologetikk, om hvordan vi kan møte dette problemet.

Det er ingen grunnleggende motsetning mellom kristen virkelighetsforståelse og moderne vitenskap.

– Først og fremst vil jeg si at det er en positiv ting å sitte med spørsmål til troen sin, som jeg oppfatter at Marty Sampson gjør. Jeg har selv vært gjennom det. Hvis man tar det på alvor og begynner å utforske, så er det mye spennende å oppdage. Kristen filosofihistorie er den største intellektuelle gren i historien, og der er det masse å utforske, sier Kleiven.

Han mener at vitenskapen er et flott sted å lete etter svar på spørsmål som vitenskapen svarer på. Det er ingen grunnleggende motsetning mellom kristen virkelighetsforståelse og moderne vitenskap.

– De moderne vitenskapelige metodene er i stor grad er fundert i, og fremdeles avhengig av, en kristen virkelighetsforståelse, hvor vi eksempelvis forventer at natur er skapt ordnet, at det i det hele tatt er rasjonelle årsakssammenhenger å oppdage, og at mennesket er utrustet med en fornuft til å gjøre rede for noe av dette i det hele tatt, forklarer han.

Lov å være sint

Vi skal heller ikke være redde for å uttrykke sinne og skuffelse overfor Gud. – Det er lov å være sur og sint. Gud tåler det. Du kan ta deg tid til å være sint på Gud, men samtidig fortsette å utforske, dykke deg ned i det du lurer på, og finne svar, oppfordrer han.

– Hva gjør vi når en vi ser opp til ender opp med å ta avstand fra troen?

– En ting er når et trosforbilde faller fra, men like alvorlig er det når mennesker du ser opp til gjør ting som vil sjokkere deg. Det kan være alt fra synd til tyveri eller overgrep. Det setter sterke spor i mennesker, og kan påvirke hva vi tenker om kristendommen, svarer han.

– Det er så utrolig viktig at vi får innprentet i oss, fra vi er små, at det eneste forbilde som aldri vil skuffe oss er Jesus. Ja, vi trenger forbilder, men bare i den grad de reflekterer Jesus.

Han minner om at det kristne menneskesynet også inkluderer at vi er falne skapninger. Vi kjenner lysten av det onde, og iblant faller vi.

Må peke på Jesus

– De som er forbilder har et desto større ansvar, ifølge Bibelen. De som leder lovsang eller holder taler må vise at det ikke er dem det handler om. Hvis du tenker at dette handler om deg, må du sette deg ned og starte på nytt.

Det er godt å ha autoriteter, så lenge vi har gode grunner til å tenke at de forteller noe sant om virkeligheten.

Kleiven synes det er fint at John Cooper tar et lite oppgjør med Hillsong og innflytelsen lovsangslederne har fått.

– De som inspirerer må tone seg selv ned og peke mot det som betyr noe. De som ser på må ikke tenke at målet er å bli like flink som lovsangslederen eller taleren. Vi skal vandre sammen, mot et felles mål, og holde blikket festet på Jesus.

Samtidig vil han understreke at det er fint å ha forbilder, også i filosofien. – Sammen med andre tenker vi langt bedre enn vi noensinne kunne gjort på egen hånd. Det er godt å ha autoriteter, så lenge vi har gode grunner til å tenke at de forteller noe sant om virkeligheten, og i kristen filosofihistorie kan vi tenke sammen med mange av de klokeste menneskene i verdenshistorien.

– Som kristne tilber vi sannheten, så vi kan aldri være redde for en søken etter sannhet, men vi burde sørge for å omringe oss med gode mennesker på ferden.