Bibelgruppepress
Jeg er blitt med på noe som er helt nytt for min del: en bibelgruppe, som faktisk er en bibelgruppe.
De siste tre ukene har jeg deltatt i gruppepress. Helt enkelt – godt gammeldags gruppepress. Jeg utsetter andre for det. Og jeg utsettes for det selv. Det er skikkelig grusomt og helt fantastisk. Og virkelig til å anbefale.
En ting felles
En gang i uka møtes vi seks som er i gruppa. Vi haster opp fra lunsj, gjerne med et glass melk i hånda og tyggende på den siste skiva. Kanskje et par minutt for sene til den bestemte tiden 12:10 til 12:35. På denne korte, avsatte tiden, prater vi om det vi har gjort den siste uka. Vi har levd våre vanlige liv på forskjellig vis. Men én ting har vi alle gjort.
Og det er nettopp den tingen vi snakker om. Vi har lest i Bibelen. Den samme teksten på fredag, lørdag, søndag, mandag og så videre. Og det er nettopp i det gruppepresset ligger.
Ikke uoverkommelig
De siste tre ukene har vært preget av oppstart og tilvenning. Nye rutiner og mange nye venner. Det er også et mål å få inn denne nye rutinen. Vi seks, og flere andre grupper på skolen, er sammen om å følge en bibelleseplan.
Å lese 4-6 kapitler i Bibelen hver dag, er en del. Men målet vårt er å komme gjennom hele den Hellige Skrift i løpet av skoleåret, og da må det bli slik. Det er på ingen måte uoverkommelig. Det tar kanskje 20 minutter hver dag.
Rent vrøvl
Allikevel er det ikke så lett som jeg trodde det skulle være. Jeg er et sant B-menneske, så å lese i Bibelen når jeg våkner er heller uaktuelt. Og plutselig er det blitt kjempesent – jeg skulle jo bare se serie eller ta en prat med en venninne. Og så må jeg jo legge meg for å få nok søvn i skolehverdagen. Det er bare vrøvl.
«Det handler ikke om å ha tid, men å ta seg tid»
Selvsagt har jeg tid til å sette av 20 minutter i løpet av dagen. Det handler ikke om å ha tid, men å ta seg tid. Selvsagt burde jeg ha lyst til å gjøre det. Og det har jeg. Men for å være ærlig, så glemmer jeg det vekk. Det er ikke bestandig det viktigste i mitt liv. Og det synes jeg kan være flaut. Men aller mest dumt. For jeg vil jo virkelig preges av Guds ord og bli bedre kjent med han. Og da for å gjøre det må jeg lese i Hans ord.
Det som trengs
Å lese i Bibelen gir åndelig vekst. Og det trenger jeg. Og det trenger du også. Det er ikke sånn at jeg aldri leser i Bibelen ellers, men jeg har ikke fulgt en leseplan på denne måten tidligere. For min del virker det som om det må litt gruppepress er det som skal til for at jeg faktisk skal komme gjennom hele boken. Noe jeg har hatt lyst til lenge.
Så dagens anbefaling er å starte med gruppepress. Finn en eller flere venner og lag en plan på å lese i Bibelen sammen. Hold hverandre ansvarlige og snakk om det dere leser. Det kan styrke og glede å få se ting fra andres perspektiv.