UP Tilbake
Introverte i kirken

Introverte i kirken

"La oss avslutte med en bønn. Introvert, kan du lede oss?"

iLivet

iLivet er en artikkelserie hvor vi tar opp forskjellige temaer som kan være aktuelle i dagliglivet til iTros lesere.

Denne saken er hentet fra Relevant Magazine, og gjengitt med tillatelse.

Det er lett å gjenkjenne den ekstroverte kristne.

Han eller henne har gjerne en synlig tjeneste, er den første som blir kjent med nye og den som blir igjen til sist under kirkekaffen. De skinner av det som kan se ut som en overnaturlig sjarm og selvsikkerhet. Kirken elsker den ekstroverte kristne, og den ekstroverte kristne elsker Kirken. 

Denne typen personlighet vil uten tvil bidra mye til felleskapet i kirken. Men ofte blir disse synlige utadvendte personene holdt frem som den optimale kristne, noe som uheldig kan overføres og bety at de som er mer introverte ikke når helt opp til idealene – at de kanskje ikke er like gode til å være kristne. Når det noen ganger kan se ut som om kirken passer perfekt for ekstroverte, kan introverte lett bli motløse og føle seg utenfor i felleskapet. 

Kjennetegnene på introversjon kan være; å tenke mer enn man snakker, lade batteriene ved å være alene og heller ønske en god samtale med en liten gruppe nære venner enn en stor gruppe bekjente. Helt praktisk vil dette bety at introverte ofte møter utfordringer i de kirkelige felleskapene. 

Først kommer de velmente ordene fra talerstolen; «Er du ny her i dag, reis deg slik at vi ser deg!» Siden møter man utfordring i smågruppene, der man blir oppfordret til å dele ved at alle må si noe etter tur. Og selvfølgelig, den tvungne offentlige bønnen; « La oss avslutte med en bønn. Introvert, kan du lede oss?»

Takknemlighet og åpenhet for introvertsjon har sakte men sikkert kommer til overflaten, som en respons på disse utfordringene. Flere bøker har blitt utgitt, inkludert Quiet av Susan Cain og Introverts in the Church av Adam S. McHugh. Begge bøkene ser at det kan være en tendens til at introverte bruker all energien de har på å prøve å virke ekstroverte. Dette kan lett gå på bekostning av deres egne talenter og gaver. 

Gud skapte mange forskjellige typer personligheter, og Han gav oss alle flere spesielle styrker som vi kan bruke til Hans ære. Selv om mange av personene i Bibelen virker å være ekstroverte, kan vi også lese at en skånsom og stille sjel er verdifull i Guds øyne (1 Peter 3:4) og at vi skal være raske til å lytte og sene med å snakke (Jakob 1:19) Vi burde bruke det vi er blitt gitt, ikke prøve å skjule det og tvinge oss selv til å gjøre noe som er naturlig for andre. 

Så hvordan kan introverte gjøre det lettere for seg selv i kirken, og bidra inn i felleskapet på sin måte?

Utvikle en-til-en relasjoner med andre i kirken

Introverte er ofte fantastiske lyttere og deres evne til å stille spørsmål gjør at andre åpner seg og føler seg elsket. Let etter kirkemedlemmer som ser ut til å trenge noen som vil lytte, og gjør akkurat det. Som Adam S. McHugh sier i Introverts in the Church, «Introverte søkende trenger introverte evangelister.» 

Meld deg til de mindre synlige tjenestene

Stille og mindre synlige roller, som å moppe over gulvet eller stå på kjøkkenet, gir introverte muligheten til å føle at de er involvert, til hjelp og engasjert i felleskapet uten at de trenger å stikke seg frem. 

Dra på møter der du kan lytte, og slippe å snakke

Noen konferanser eller temakvelder som holdes i kirken, gir ofte rom for at introverte kan sitte fornøyde i salen og ta notater til viktige temaer, mens de flotte ekstroverte kan gjøre sin greie fremme i rommet. 

Finn din nisje, og bruk gavene dine

Om det er å ta vare på barna, styre lyd eller organisere på kjølerommet – å sette seg selv i roller man føler seg komfortabel i kan gi deg ekstra motivasjon til å engasjere deg mer i felleskapet. 

Gå utenfor komfortsonen din – av og til

Selv om det er viktig å være seg selv og takknemlig for de gavene Gud har gitt deg, vil det også komme situasjoner der det er nødvendig å være litt ukomfortabel. Moses bønnfalte Gud om å sende noen som kunne snakke i hans sted, og Aron tok faktisk over Moses sin rolle og talte til folket i begynnelsen – men til slutt var det Moses som ble den som ledet Guds folk ut av Egypt. Selv om det å skulle lede alle disse menneskene må ha vært stressende for ham, visste han at målet var så stort at han kunne ignorere sin naturlige motvilje og frykt. 

Mens vi introverte lærer å anerkjenne, akseptere og elske vår personlighet vil vi vokse i en forståelse av når det er nødvendig å strekke oss selv utenfor komfortsonen og når vi skal følge instinktene våre. På denne måten vil vi kunne bedre tjene våre felleskap, kristne brødre og søstre, i stedet for å frykte dem. 

Siste fra hver kategori