Vi har alle kjent på følelsen. Likevel sitter det langt inne å skulle snakke om den. Ensomheten sitter dypt og sårer dypt. Men ensomhet trenger absolutt ikke å være tabu.

Ensom og alene

Ensomhet er en følelse. Den er som et savn. Vi savner emosjonell og nær kontakt med andre. Det er en skikkelig kjip følelse, men den er helt normal.

Vi kan være ensomme selv med mange gode venner rundt oss. Selve følelsen og savnet handler ofte om å ikke ha noen som føles nær nok til å dele de vanskelige tingene i livet med.

Dette gjør at det også er vanskelig å se på utsiden om noen er ensomme eller ikke – for det handler rett og slett ikke om popularitet og store vennegjenger.

Ser vi det fra det perspektivet er det ikke så rart at mange av oss sliter litt med ensomhet. Vi er skapt for nærhet, og lengter etter dette – men lever i en verden med svik, ondskap og løse relasjoner.

Vi kan kjenne på ensomhet, men som kristne er vi aldri helt alene. Det er godt og viktig å huske på!

Så lenge du lever, skal ingen kunne holde stand mot deg. Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. (Josva 1,5)

Gud vil alltid være nær oss, aldri forlate oss.

Den dypeste lengselen etter nærhet er det bare Han som kan gjøre noe med.

Var Jesus ensom?

For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. Hebr 4,15

Jesus vet hva det vil si å være menneske – han har faktisk vært et menneske! I Hebreerbrevet leser vi at han møtte alle de samme fristelsene og prøvelsene som oss. Selv om han aldri syndet betyr  ikke det at han aldri kjente på vonde og triste følelser. 

Er det noen som vet hva det vil si å være ensom, så er det Jesus.

Jesus må ha følt seg annerledes – han var jo annerledes. Å være syndfri i en syndig verden demonstrerer en radikal annerledeshet. 

Det var nok ikke kun en følelse han hadde heller – det står at han skulle være foraktet blant mennesker (Jesaja 53,3). Han var til og med dårlig likt i Nasaret, hjembyen sin – folk ble sinte på Ham når Han kom dit for å tale. (Mark 6, 1-6)

Jesus forstår ikke bare ensomheten vår – han knuser alt som holder oss borte fra Gud.

Jesus har også kjent på en ensomhet som vi aldri skal få oppleve. Han ble forlatt av Gud. Jesus ble hengt på korset for å dø, og der døde han alene. Han er den eneste som har opplevd en slik ensomhet, og takket være Ham slipper vi å oppleve det samme. 

For Jesus forstår ikke bare ensomheten vår – han knuser alt som holder oss borte fra Gud.

Gjennom det han gjorde for oss, ved å la seg selv bli totalt forlatt, har vi igjen mulighet til å leve nært til Gud. En dag, når alt er slik det var ment og skapt til å være, vil vi leve sammen med Gud i himmelen – og aldri mer kjenne på ensomheten. 

Våre innerste lengsler

Venner eller oppmerksomhet vil aldri kunne stille vår innerste lengsel etter nærhet. Selv gode, nære relasjoner med andre mennesker vil ikke være nok. Kun et liv sammen med Gud er nok til å ta bort ensomheten en gang for alle – og helt borte vil ikke den følelsen bli før vi får møte Ham i Himmelen og leve helt konkret I Hans nærhet. 

Likevel må vi ta vare på hverandre, og ønske å være nære felleskap. Vi har muligheten til å være annerledes – til å velge å ikke holde noen utenfor. Vi har muligheten til å være en smakebit av det som venter i Himmelen. 

Det er helt greit å føle seg ensom av og til. Det er menneskelig og uunngåelig. Men vi er også kalt til å se hverandre, støtte hverandre og glede hverandre. Har vi fokus på det, tror jeg vi vil kunne være felleskap der ensomheten ikke sitter like dypt, og ikke sårer like mye.