Det kristne «hverandre-fellesskapet»

«Ta dere av hverandre.» «Elsk hverandre.» «Vær gjestfrie mot hverandre.» «Tjen hverandre.»

Ordet «hverandre» har stor vekt i Bibelen. Og det som har stor vekt, er viktig. Om apostlene hadde hatt datamaskin, ville de kanskje latt ordet «hverandre» stå i fet skrift eller i kursiv. Slik: Hverandre. Eller slik: Hverandre.

Hvorfor?

Fordi vi trenger hverandre.

Ulike livshistorier

Tenk deg et stort ungdomsarrangement. 1000 er samlet. Du er én av dem. Et sted i benkeradene sitter en jente med triste øyne. Full av vanskelige følelser. Det gjelder kjæresten hun hadde. Han utnyttet henne. Hun var glad i ham. Men han dominerte. Bestemte alt. Truet henne. Brukte makt. Forlot henne. Hun kjenner seg såret, ensom, sint.

Et annet sted sitter en rastløs gutt. Tankene hans er på flukt. Barneårene før han kom i fosterhjem var fulle av angst. Mor var syk. Far var sint. I fylla slo han straks han ble motsagt. Fosterforeldrene brydde seg. De tok ham med på Misjonshuset. Der fikk han to gode venner. Nå sitter de sammen på konsert. Men noen tidlige barndomsopplevelser dukker opp i tanken. Angsten kommer i reprise.

Verden kan være tøff

Du aner det: Ikke alle har det helt greit. Ikke du selv heller. Du har fått nedlatende bemerkninger på nettet. De sved. Du strever egentlig litt med å få venner. Du kjenner på et jag og et stress – både på og utenfor skolen. En sleiv-bemerkning i friminuttet har satt seg fast: «Hæ? Skal du på en kristen leir?» Og nå er mor syk.

Ikke alle har store ting å slite med. Men absolutt alle trenger noen å støtte seg til. Sånn sett er vi som solisten på podiet. Musikerne backer henne opp. Hun trenger dem.

Jesus visste hvor tøff verden kan være. Han tegnet et flott maleri av det fellesskapet han ville starte. Etter å ha skildret harde miljøer, sa han:

«Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjener …» (Mark 10,43).

«Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter» (Joh 13,14)

Det store forbildet Jesus

Som regel har du ikke 1000 omkring deg. Mange kristne fellesskap er små. Men uansett: Tenk på deg selv og de andre som et «hverandre»-fellesskap.

Vis interesse, lytt til vanskelige historier, rekk ut handa, vær til stede, heng litt med den som ikke er så kul. Da er du en «tjener». Send en oppmuntring på sms. Del et bibelord om Jesus. Da er du en «fot-vasker».

Men du selv da? Hva med ropet inni deg? Ropet etter noen som bryr seg? Om deg?

Da håper jeg at også noen av de andre leser dette. At de tenker på det store forbildet Jesus. På det han gjorde da han åpnet veien til himmelen for oss. Og på det maleriet han malte. Maleriet med så flott et fargespekter. Det kristne «hverandre»-fellesskapet.