
Disse ungdommene dropper valentinsdagsdaten for å gjøre stas på byens vanskeligstilte
Valentinsdagen i Storsalen menighet i Oslo handler om mer enn romantikk. Her inviteres de som sjelden får en festmiddag, til en Kjærlighetsfest.
Den 14. februar forvandles Storsalen i Oslo til en festsal med storbandmusikk, treretters middag og pyntede bord.
Det er ikke en vanlig feiring av Valentinsdagen, men en kveld der mennesker i rusavhengighet, bostedsløse og andre som sjelden blir invitert til fest, får en helt spesiell opplevelse.
Bak arrangementet står en stor gruppe frivillige som ønsker å vise kjærlighet i praksis.
– Vi får være Jesu hender og føtter, og det er skikkelig fint, sier Malene Fuglestad, som pleier å være såkalt bordvert under festen.
Bordfellesskap som bryter fordommer
Malene satt til bords med en godt voksen dame og hørte historien hennes.
– Hun og mannen hadde dratt på Kjærlighetsfesten i mange år. De pleide å sitte ved forskjellige bord, så jeg spurte om de ville sitte sammen. Svaret var nei. «Vi vil jo snakke om det når vi kommer hjem», sa de.
For Malene er kvelden en mulighet til å møte mennesker hun ellers ikke ville ha møtt.
– Vi må behandle gjestene med respekt. De er veldig verdifulle for Gud, sier Malene og legger til:
– Menneskene som kommer lever helt annerledes liv enn oss. Slik får vi møtt våre egne fordommer og lære hvordan man snakker med folk som lever annerledes liv.
Møter som setter spor
Ikke alle gjestene blir lenge, men for dem som blir, oppstår det ofte fine samtaler.
– Når man skal bli kjent med noen pleier man ofte å spørre de hva de studerer, jobber med eller har fått til i livet, men her blir samtalene annerledes. Vi må se menneskene, ikke hva de har fått til, sier Malene engasjert.
Hun forteller om en kvinne hun møtte:
– Hun hadde tidligere hatt et helt vanlig liv, men mistet mannen sin og havnet på kjøret og i alkohol.
Rebecca Boyesen pleier å være servitør og understreker at det ikke er noen som planlegger å havne i en livssituasjon som gjør at man må bo på gata.
– Slike menneskemøter gjør meg ydmyk fordi jeg vet at det kunne vært meg.
For henne er festen en kveld fylt med latter og gode øyeblikk og forteller fra fjorårets fest:
– Bordet mitt lo så utrolig mye. Av meg! Stemningen var så god. Det er ikke så ofte disse menneskene bare har helt vanlige samtaler. På kjærlighetsfesten skal vi bare kose oss, og det gjør vi virkelig.
En annerledes invitasjon
Øystein Martin Pettersen, kjent som Øssi, ledet i fjor invitasjonsteamet som gikk ut på gata for å invitere mennesker til festen.
– Målet er ikke nødvendigvis å få dem inn på festen, men å møte dem der de er. Mange av dem er travlere enn man skulle tro. Overraskende mange av dem vi møter har ikke tid til å komme på festen.
På invitasjonsteam er det flere som har sagt at de ikke trodde de hadde noen fordommer mot mennesker på gata, men oppdaget at de har mange.
For Tormod Nygård, som også var på invitasjonsteamet, var det en opplevelse å bare få snakke med folk.
– Noen elsker sport, andre liker techno. Vi har overraskende mye å snakke om og de vi møter er ofte veldig åpne og takknemlige mennesker.
En felles innsats
Mari Elle Uppsata, som er med i komiteen bak Kjærlighetsfesten, understreker hvor viktig arrangementet er.
– Visjonen til menigheten vår, Storsalen, er at hele Oslo skal inviteres til bords. Dette er den mest konkrete måten å vise det på. Vi går ut på gata og inviterer folk inn.
Hun forteller at arrangementet har vokst hvert år, og at stadig flere frivillige ønsker å bidra. I år er de rekordmange.
– Vi har allerede 132 frivillige! Vi ønsker å finne en jobb til alle, men nå begynner det å bli fullt.
– Det er utrolig samlende for menigheten. Alle bidrar med det de kan og det er både fint og viktig å gjøre noe som dette sammen, sier Malene.
Kjærlighet i handling
Rebecca setter ord på hva kvelden egentlig handler om.
– Dette er jo det vi som kristne egentlig er kalt til. Det føles på sin plass å gjøre noe slikt for de svake i samfunnet.
Øssi mener at kvelden ikke bare er viktig for gjestene som kommer, men for ham selv, og de andre som er frivillige.
– Jeg har fått et hjerte for alle menneskene jeg går forbi på gata. Det kan være vanskelig å vite hva vi skal gjøre i møte med alle de som har det vanskelig, men kjærlighetsfesten har vært med på å gi meg nye perspektiver og en arena der jeg får utfordre meg selv i trygge rammer.
Selv om kvelden ikke har som mål å forkynne, hender det ofte at samtaler om tro oppstår naturlig.
– Mange av gjestene er åpne for åndelighet. Min tro blir utfordret og utviklet i møte med dem, sier Malene.
Mari smiler og legger til:
– Du kan dra på date alle andre dager i året, men på Valentinsdagen – da er det i Storsalen det skjer!