Gud bærer meg

Gud bærer meg

For Thea Aarseth (21) er troen på Gud helt avgjørende for at hun ikke skal tenke feil om sin egen verdi.

Serie

Thea Aarseth (21), musikkstudent på Høgskolen i Staffeldsgate og med i lovsangsteamet på UL. Ler mye og spiser en is hver dag fra mai til august.

Denne saken er en utvidet versjon av «– Han som har skapt oss vet hva som er best for oss» i årets iTro-magasin.

Hvis du var på UL i Kongeparken i sommer, så du Thea stå på scenen og lovsynge hele uka. Ei nydelig jente, med en stor stemme og en varm utstråling av ekte liv. Det er ikke så lett å se at hun kan plages med tanker om at hun ikke passer inn og ikke er ønska.

– Jeg er egentlig veldig utadvendt, så det er en rar kombinasjon. Folk blir overraska over å høre at jeg tenker sånn. Når jeg leder lovsang slipper fokuset å være på meg selv. Det er befriende, og jeg får fokusere på noe annet – på Gud. Jeg tenker noen ganger på at det virker som jeg har mye mer kontroll på livet, eller er frommere enn jeg er, sier Thea.

Tenker feil om egen verdi

– De siste årene har jeg vært veldig bevisst på å velge ut gode forbilder og gode venner som gir meg noe, som bygger meg opp og som kan minne meg på at det er Gud som sier de riktige tingene om hvem jeg er. Jeg kan ofte tenke feil om min egen verdi, sier Thea.

Hun har ofte følt seg rar og usikker på om andre egentlig liker henne. Nå er hun opptatt av å snakke høyt om det.

– Gud har alt og si for at jeg skal komme meg gjennom perioder med løgntanker om at jeg ikke er bra nok. Jeg tror det er vanskeligere å se sin egen verdi i et samfunn som ikke er prega av Gud, men det er ingen andre enn han som kan si hvor mye vi betyr.

Sjelesorg og medvandring

For Thea er det særlig to ting som gjør livet lettere nå.

– Det hjelper veldig å fortelle til andre hvordan du har det, og ikke holde det inni deg for lenge. Jeg har ei venninne som betyr veldig mye, og som hjelper meg til å sette tankene i perspektiv. I tillegg anbefaler jeg å snakke med en kristen leder, en sjelesørger, som kan se det fra et annet perspektiv.

I tillegg har Thea skrevet en oppmuntringsbok de siste årene.

– Jeg begynte å skrive ned positive ting som andre sa til meg da jeg gikk på Bibelskolen Fjellhaug. Jeg syns det var veldig vanskelig å finne ut hvem jeg var utenfor Kongshaug, der jeg hadde gått på videregående i tre år. Jeg hadde ikke en tydelig rolle lenger, og sleit med å finne ut hvem jeg var. Da hjalp det å notere ting og kunne hente frem oppmuntringene når jeg trengte de.

Å huske de gode tingene

– For meg handler det litt om å bli flinkere til å huske de gode tingene folk sier om oss. Det er så vanlig at det er de negative tingene som blir ved oss, mens de positive glemmer vi vekk. Når du bevisst begynner å skrive ned de fine tingene folk sier om deg eller gjorde for deg og tar vare på det, er det lettere å huske det gode og kanskje til og med glemme det vonde.

En favoritt hos Thea er «Fotsporene».

– Jeg opplever at Gud bærer meg, for jeg ser at jeg ikke klarer å komme meg ut av disse løgntankene som binder meg alene. Og jeg har all frimodighet til å be: Nå må du bære meg Gud.

Salme 34,19 er Theas favorittvers, som hun gjerne vil dele videre:

Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd.

Theas tips for livet

  • Lag en oppmuntringsbok
  • Finn de som er gode å snakke med om livet, både venner og kristne ledere
  • Hør på Det går over av Trygve Skaug

 

Maria Celine Lundeby

Serie

Thea Aarseth (21), musikkstudent på Høgskolen i Staffeldsgate og med i lovsangsteamet på UL. Ler mye og spiser en is hver dag fra mai til august.

Denne saken er en utvidet versjon av «– Han som har skapt oss vet hva som er best for oss» i årets iTro-magasin.