Du vet når hele Norge heier på at Noora og William i Skam skal ha sex og ungdomslederen i Misjonssalen Oslo gjør det samme?

Maria Celine Lundeby er rykende fersk forfatter (andaktsboka ”Ferdig prestert” lanseres på UL), ungdomsleder i Misjonssalen Oslo og fra høsten av ny ungdomskonsulent i NLM ung. Et av mange tema hun brenner for er at vi må være bevisste TV-tittere.

– Serier som Skam og Grey’s Anatomy gjør meg bevisst på hvor påvirka jeg blir, for jeg merker at jeg heier på ting jeg egentlig ikke står for.

Heier på elskerinna

Sesong 12 av Grey’s Anatomy gikk nettopp på TV2. I de første sesongene (du vet, for ti år siden, når Maria og jeg var på din alder. Ish.) falt turnuslegen Meredith for overlegen Derek, og man bare visste at det skulle bli de to. Så når kona (!) hans Addison dukket opp i slutten av sesong 1, må jeg innrømme at jeg likevel heiet på ham og Meredith.

Men jeg hadde jo aldri vært positiv til at ei venninne involverte seg med en mann som allerede var gift. Hvor ble det av fornuften min?

– Det tok ganske lang tid før det gikk opp for meg at jeg satt foran skjermen og heiet på utroskap, forteller Maria. Selv om jeg har blitt mer bevisst nå oppdaga jeg at den samme mekanismen slo inn når sesong to av Skam gikk mot slutten: Jeg heia på at William og Noora skulle ha sex. Til tross for at jeg ikke tror det er Guds gode vilje for oss å ha sex utenom ekteskapet. Jeg måtte koble inn hodet og fornuften min og ikke sitte filterløs foran skjermen.

Hopper over tanken og går rett til følelsen

En medieviter har sagt om TV og film at det ”hopper over tanken og går rett til følelsen”. Maria påpeker at det ikke er en tilfeldighet hva du føler når du ser på noe.

– Produsentene vet hva de vil du skal føle når du ser dette. Hva som blir sagt, hvordan det sies, musikken som spilles i bakgrunnen, lyssettingen og kameravinklingen – alt er nøye planlagt og regissert.

Ingenting er nøytralt

Vi påvirkes og lærer noe av de historier og personer som rører oss. ”Bli bevisst!”, sier Maria.

– Alt formidler noe. Ingenting er nøytralt. Det er ikke ”bare TV”, du blir faktisk påvirka av det du ser på. Og hvis vi ikke er bevisste på det vil det gå rett forbi hodet vårt og rett til hjertet. Og da lærer vi at utroskap er greit, man kan skille seg når man finner ”ekte kjærlighet”, og kjærlighet ser ut som en romantisk komedie og handler mest om følelser og sex. Hva Hollywood og Gud lærer oss om kjærlighet har ikke allverdens til felles.

Ikke skylapper på

Så hva er det greit å se på? Og blir ikke dette litt slitsomt å forholde seg til?

Maria vil ikke liste opp hva du kan og ikke kan se på.

– Du må bli bevisst og selv snakke med Gud om det. Hva jeg merker jeg preges av på en dårlig måte er ikke nødvendigvis det samme som hva du ikke bør se på. Poenget er: ikke vær helt filterløs. Og det ER litt slitsomt og utfordrende i starten, men så finner du utav det og lander i en ny måte å se ting på. Jeg tror det er verdifullt at vi kjenner kulturen, vet hva som skjer og hva de rundt oss er opptatt av. Så jeg sier ikke at vi skal ta på skylapper, men mer at vi må ta på de rette brillene.  Og om det er ting som utfordrer troa, verdiene eller tankene dine, så snakk om det med både Gud og de rundt deg. La det ta en tur innom hodet og Bibelen også, avslutter Maria.

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.  Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Rom.12.1-2