Høsten 2022 ble det arrangert møteuke på Tryggheim vgs på Nærbø. Det er ikke så spesielt i seg selv. Det som er mer interessant, er at det ble arrangert møteuke også uka etter. Og uka etter – og uka etter det.

Torger Bø, som var miljøarbeider, gir oss et innblikk i hva som bevegde seg på Tryggheim disse viktige novemberdagene.

Stor skole

Tryggheim er en stor skole, med over 500 elever. Noen er engasjerte på møter og bibelgrupper – andre ikke. Spennet er stort, og elevgruppa sammensatt, kan miljøarbeideren fortelle.

– På møtene og møteukene har det vært litt variert oppmøte, men disse ukene var det annerledes.

Forkynnerne Per Tveten og Anette Fredly kom og hadde møteuke. Når den satte i gang, skjedde ting fort.

– Det var greit oppmøte fra starten av. Jeg merket at det gjorde noe med folk. Veldig mange søkte forbønn på slutten av møtene.

– Det ble innbudt, helt enkelt til slutt, om folk hadde lyst til å gi livet sitt til Jesus. Og det var det folk som gjorde.

Etter den første uka hadde ikke Torger og de andre ansatte roen til å avslutte. Per Tveten hadde mulighet til å bli værende lenger. Møteuke nummer 2 var i vente.

– Folk ble forandret, og det var godt oppmøte fortsatt. Veldig mange søkte forbønn.

Det var tydelig for mange at det har skjedd en forandring blant elevene.

Direkte budskap

Torger forteller at budskapet var direkte og krevde at man tok et standpunkt:

«Jeg går her på Tryggheim og er en del av en kristen kultur, men ønsker jeg virkelig å følge Jesus?»

Det var spørsmålet som flere elever stilte seg.

– Jeg ble utfordret selv, erkjenner han.

– Tror du forkynnelse til ungdom noen ganger går litt rundt grøten, istedenfor å være direkte og tydelig?

– Ja, jeg tror kanskje det. Men for enkelte kan det virke skummelt, og det skal det jo ikke være. Det er et gledelig budskap – å kunne velge Jesus.

I all enkelhet

De siste to ukene ble møtene flyttet fra møtesalen til dagligstua. Når Torger beskriver møtene, er det et ord som stadig går igjen: «enkelt».

– Ikke noe stort og flott, men budskapet var ikke til å misforstå.

– Det trenger ikke være så fancy?

– Nei, konstaterer Torger, det enkle er ofte det beste, er det ikke det de sier?

En av de siste møtedagene kom en tidligere elev innom. «Her har det skjedd ting», husker Torger at eleven sa.

– Det var tydelig for mange at det har skjedd en forandring blant elevene.

Her skjer det ting

I ettertid har Torger tenkt på en parallell til Paulus og hans misjonsreiser.

– Når han reiser rundt, leser vi at han blir værende på samme plass i lange tider. Her skjer det ting; her må jeg være.

Han synes det er til ettertanke at vi gjerne lever så travle liv at vi ikke har mulighet til å være med på ting over lengre tid. Kanskje bør vi være mer villige til å rydde kalenderen når det trengs, for at folk skal få et møte med Jesus.

Uforventet

Det er vanskelig å vite om vekkelsen er langt unna, eller rundt neste sving. For Torger kom det overraskende, selv om han var tett på elevgruppa.

– Så du at ting var i ferd med å skje, før den første møteuka?

– Det var egentlig uforventet. Jeg merket at det hadde skjedd litt blant enkeltelever, men ikke i stor skala.

Han er overbevist om at mange ber og har bedt for skolen. Vekkelsen var et bønnesvar for mange, tror han.

– Folk må fortsette å be og ikke gi opp. Jeg tror vi har noe å lære av de gamle. Man hører historier om folk som har bedt i mangfoldige år. Be om vekkelse, oppfordrer han til slutt.