Mange drømmer om å reise ut og hjelpe mennesker i vår verden som har forferdelige livsvilkår. Av ulike grunner blir det ofte med drømmen. Men det finnes de som faktisk drar, selv om det virker skummelt og vanskelig. Nora Bækø er ei slik ei. For tre uker siden feiret hun julaften i en flyktningleir i Libanon.

Et behov for å hjelpe

Nora Bækø er ei 21 år gammel jente fra Kirkenes. Etter tre år som elev på Drottningborg VGS, tok hun et friår på Hald Internasjonale Senter. Det var her den brennende iveren for å hjelpe andre ble tent.

– Jeg bodde i Uganda i 7 måneder, og syntes det var meningsfylt. Så kom jeg tilbake til Norge sommeren 2015, og fikk et kultursjokk. Det var tungt å komme tilbake. Det jeg gjorde her betydde ikke like mye som det jeg gjorde der nede.

Den samme sommeren ble flyktningkrisen et stort tema i norske medier. Nora fikk et behov for å hjelpe, og vurderte å reise til Hellas. Men hun gjorde det ikke. Det var skummelt å dra ut helt alene.

– Men følelsen av at jeg burde hjelpe ga seg ikke. I vinterferien dro jeg derfor til Hellas med organisasjonen Dråpen i havet.

På flyet til Hellas var Nora spent. Hun var helt alene, og hadde aldri vært i en slik krisesituasjon før. Tross denne usikkerheten hadde hun et fint opphold.

– Men to uker var alt for kort. Jeg følte ikke jeg fikk hjulpet nok, så jeg måtte ut igjen.

Frivillig i Libanon

I Hellas kom hun i kontakt med en mann som fortalte at det var behov for frivillige som kunne hjelpe til med blant annet utdeling av mat i flyktningleirer i Libanon.

– Han var ærlig på at det var skummelt å dra dit. Risikoen for å bli kidnappet eller bombet er der, selv om sannsynligheten er liten. Men behovet for frivillige blir ikke mindre av den grunn.

Sommeren 2016 dro Nora på et 3 ukers opphold i en flyktningleir i Libanon. Hun lengtet igjen tilbake, og dro ut på enda et opphold i Desember, og kom tilbake til Norge rett over nyttår.

Mange hadde hatt godt av å reise ut

Det er lett å tenke at det Nora gjør er beundringsverdig, men ikke noe som passer for en selv. Dette er Nora selv litt uenig i.

– Folk tenker ofte at de vil reise ut og hjelpe, men så blir det med tanken. Å reise ut passer kanskje ikke for alle, men jeg tror det passer for flere enn det man gjerne tror. Det er mye som er veldig viktig å gjøre her i Norge også, og noen har kanskje ikke mulighet til å reise ut heller. Men jeg tror mange hadde hatt godt av å reise, og komme seg ut av komfortsonen.

Nora tror kristne miljøer og menigheter kan bli flinkere til å oppmuntre folk til å faktisk gjøre noe.

– Jeg tror ikke det er bevisst, men jeg tror det kan bli sånn i noen kristne miljøer at fokuset er mer på hva du ikke skal gjøre som kristen, enn hva du kan og egentlig skal gjøre.

Våre brødre og søstre

Med engasjement i stemmen forteller hun om at det i Bibelen står at man skal elske sin neste, gjøre godt mot disse mine minste som Jesus snakker om, og ta vare på våre brødre og søstre.

– Og det er jo nettopp det disse flyktningene er. Våre brødre og søstre. Vi bør derfor bry oss om dem, og hjelpe dem, avslutter hun.