Mange i dag reagerer nærmest med avsky hvis Bibelen brukes for å forsvare en leveregel eller en holdning til noe i samfunnet. Det er heller ikke så rart, når de ikke ser på Bibelen som noen autoritet, men bare som en utdatert regelbok. Man kan nesten få inntrykket av at det for noen er et mål i seg selv å stå for noe annet enn Bibelen. Etter deres eget ønske overga Gud dem til dem selv.

De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. (Romerne 2,28)

Men hva med oss som tror, og som ønsker å la Gud få stor plass i våre liv, hvordan behandler vi Bibelen? Tar vi Guds ord på alvor?

Vi vil det så gjerne, men klarer det ikke. Ånden er villig, men kroppen er svak, som Jesus sa i Matteus 26,41. Det er så mye lettere å ta Bibelen med en klype salt, istedenfor å møte tekstene med det alvoret de er preget av.

Guds åpenbarte ord til oss

Bibelen er ikke som alle andre bøker – den er helt spesiell. Den er ikke bare menneskers gode tips og triks, for den er skrevet av åndsfylte mennesker ved Guds inspirasjon.

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2. Timoteus 3,16-17)

Bibelen er altså gitt for at de som tilhører Gud kan få utrustning til all god gjerning. Hvordan? Gjennom opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse – gjennom å være rettesnoren for våre liv.

Noen ganger vil nok det oppleves ganske naturlig, og man kan skjønne at regelen er god å følge. Mens andre ganger kan det være helt uforståelig og motsatt av det en kanskje skulle ønske.

Står det noe i Bibelen som du gjerne skulle ha fjernet derfra, for å få et enklere liv?

Hvis Gud finnes, og han virkelig er allvitende, allmektig og god, da vet han faktisk hva som er best for oss. Det betyr at vi må la han, gjennom sitt Ord, korrigere våre holdninger etter hans vilje.

Usannsynlige historier

Og hva med historiene i Bibelen som virker helt usannsynlige – ja, nesten som eventyr – hvordan forholder vi oss til dem?

Gikk Peter virkelig på vannet? Ble Israelsfolket virkelig ført gjennom Rødehavet?

Vi tror på at Jesus døde og sto opp igjen, som jo er enda mer utrolig, men som er det hele vår felles tro står og faller på. Kanskje er det ikke så vanskelig å godta oppstandelsen, men de mer absurde historiene, der går grensen. Jeg tror vi lett faller for fristelsen til å tenke «jaja, det står nå i alle fall her» og finner igjen fram den berømte klypen med salt.

Men Jesus klarte jo å stå opp fra de døde, og da er det nærmest barnemat å få Peter til å gå på vannet!

Peker på Jesus

I møte med alt Bibelen har å by på kan vi med frimodighet tro at det er Guds vilje at det står der, for hele Bibelen peker på forunderlig vis på Jesus.

Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! (Johannes 5,39)

Bibelen er ikke eventyr som vitner om Jesus – det er sanne historier om hvordan Gud griper inn i menneskenes liv. Det er gode nyheter for oss alle.

Disse gode nyhetene vil prege livene våre, dersom vi setter av tid til å fylle oss med dem.