I TV-serien Beforeigners dukker også vikinger opp i vår tid. De møter et så radikalt endret samfunn at selv ikke manusforfatterne klarer å vise alt. 

En radikal endring som ble så selvsagt at de færreste ser den. 

La oss hjelpe dem. Flere enn vikinger må klø seg i hodet. Hvorfor snakker så få om ære og hevn i dag? Hva er dette absurde om å tilgi. Være … ydmyk? Vende det andre kinn til? Svake og fattige skal ikke hånes eller fornedres, men hjelpes, selv om de ikke tilhører min egen slekt! 

Hva har skjedd med samfunnet?

Hva har skjedd? Når vikingen spør seg rundt, får han ikke svar. Folk tar det som helt selvfølgelig. Vi er da mennesker! Noen snakker om humanisme, menneskeverd, frihet og fornuft. Om ansvar og individuelle rettigheter. Det som gjelder er ikke å finne sin plass i ætten, men å finne seg selv. 

Alle kulturer kan bli slik – gi dem bare tid. Det er evolusjon! 

Vikingen stusser. For da burde vel alle kulturer tenkt noenlunde likt – lenge? I stedet er forskjellene store. Det blir ikke lettere å tro når han hører at mye skjedde fort, i Norge for tusen år siden.  

Han kommer mer på sporet siden ingen snakker om å ofre til gudene for å få dem på sin side. En prest forteller at det begynte å handle om noe helt annet, rett etter at vikingen la ut på tidsreisen.

Gud kom til jorden som et menneske

Om Gud som slett ikke er en gud. Som kom til jorden som et menneske. Som selv ble fornedret, henrettet og døde.  Og stod opp igjen. 

Dette endret vår opplevelse av virkeligheten, fra verdier til vitenskap. Antikkens og den norrøne verden var nådeløs, med ære, makt og rikdom som høyeste verdier.

Jesus på korset snudde alt på hodet.

Den allmektige Gud ble ikke bare født på jorden, fattig og hjelpeløs, men døde i skam sammen med de verste forbrytere. 

Nye idealer

Idealet var ikke lenger ættens ære, men å bekjenne synd og gjøre opp. Individet kom stadig mer i sentrum. Det hjalp mye at kirken forbød ekteskap mellom søskenbarn. Det hjalp enda mer at det ikke lenger handlet om at ætten måtte holde seg inne med gudene, men om å bekjenne min synd for Gud. 

Idealet var ikke lenger ættens ære, men å bekjenne synd og gjøre opp.

Nå kunne den som ga sitt liv for å redde de svakeste bli helgen, som Sankt Hallvard, han på Oslos byvåpen. Ja, også andre religioner og livssyn kan tro på nestekjærlighet, å gi seg selv for andre.

Men med Jesus på korset ble dette den bærende visjonen i en kristen kultur.  

At en rasjonell Gud hadde skapt universet, forsterket troen på lover i naturen og at det var mulig å oppdage dem. Dette ga bærekraft til kristen naturfilosofi og moderne vitenskap. 

Den kristne kulturarven

Prosessen tok tid. Gamle verdier hang igjen. Herskere kunne fortsatt være selvgode og grusomme, men når syndsbekjennelse var hverdagen, ble samfunns- og selvkritikk stadig mer naturlig, selv om det kunne sitte langt inne. 

Vikingen på tidsreise så noe annet interessant: De fleste har i praksis et dypt eierskap til det vi bredt kan kalle den kristne kulturarven. En radikal endring som ble så selvsagt at de færreste ser den.