UP Tilbake
Galilei og Bibelen

Galilei og Bibelen

Gud er opphavet til all sannhet, både den vi finner i naturen og den vi finner i Bibelen.

Tema

Tema for iTro i februar er «Vitenskap».

Galileo Galilei (1564-1642) var en italiensk fysiker og astronom

De fleste kjenner til korte trekk i historien om Galilei. Han kom i strid med den katolske kirke på 1500-tallet, i spørsmålet om hvorvidt solen går rundt jorda eller omvendt. Striden endte ulykksalig: Galilei ble tvunget til å avsverge sine vitenskapelige hypoteser, og han ble satt i mild husarrest.

Denne hendelsen har  fått en enorm symbolverdi i vår moderne kultur. Hvorfor? Jo, fordi den av mange sekulære mennesker oppfattes som et tydelig tegn på hvordan den kristne kirke generelt sett undertrykker fremgang, vitenskap, likestilling, demokrati, sekularisme, seksuell frihet. «Se bare på den mørke middelalderen, på heksebrenningene, forsvaret for slaveriet, korstogene og… Galilei.»

Det er ikke holdbart å si at Galilei-saken enkelt og greit var en kamp mellom ‘religion’ og ‘vitenskap’

Det er heldigvis  i ferd med å bli allment kjent, i det minste blant kristne, hvor fordreid og usann mye av den «folkelige» og sekulære oppfatningen av disse hendelsene faktisk er. (Se bøker nedenfor).

Galilei-saken, for eksempel, var en ganske kompleks miks av ulike faktorer; Galileis provoserende oppførsel, pavemaktens frykt for tap av politisk autoritet i et spent Europa, fremveksten av et moderne mekanistisk verdensbilde.

Kort sagt er Galilei-saken er godt eksempel på hvor komplekse brytninger mellom kirke, samfunn, politikk, tro og vitenskap kan være. Det er ikke holdbart å si at Galilei-saken enkelt og greit var en kamp mellom «religion» og «vitenskap.»

Både Galilei og Kirken ønsket å ta både den kristne troen og den beste naturvitenskapen på alvor

Her har jeg  lyst til kort å peke på den rolle Bibelen spilte i konflikten. Her er det noe å lære. Både Galilei og Kirken ønsket å ta både den kristne troen og den beste naturvitenskapen på alvor. Ingen av dem var «fundamentalister». Men de var altså uenig om hva som skulle gjelde som best naturviten (og ironisk nok var ikke Galileis standpunkter godt begrunnet på dette tidspunktet).

Imidlertid så det ut til at Bibelen var på Kirkens side i konflikten. Stod det ikke, for eksempel, at «jorden ikke skal rokkes» (Sal 104,5), eller at «himmelen er strekt ut som et slør over jorden» (Jes 40,22)? Også andre vers ble trukket frem.

Galilei responderte imidlertid ved å si to ting. For det første: Skriftens siktemål er ikke presis naturviten. Derfor er også dens språk ofte tilpasset vår menneskelige fatteevne. Dermed bør man være svært varsom med å spille Skriften ut mot naturvitenskapen.

Gud er opphavet til all sannhet, både den vi finner i naturen og den vi finner i Bibelen

For det andre : Dersom vi har en velbegrunnet vitenskapelig påstand som synes å stå i konflikt med et bibelvers, så kan vi lete etter en alternativ tolkning av bibelverset. Kanskje det må tolkes billedlig, for eksempel. Gud er opphavet til all sannhet, både den vi finner i naturen og den vi finner i Bibelen. Og sannhet kan ikke stå i motsetning til sannhet.

Det er verdt å understreke at disse skrifttolkningsprinsippene som Galilei her la frem, ikke var noe han selv hadde diktet opp. Han hentet dem fra sentrale kilder i kristen tradisjon, blant annet Augustin og Thomas Aquinas. Men det er klart at han satte dem frem på en klarere måte enn det hadde vært gjort tidligere.

Dette sier noe om hvor dypt denne ‘nytolkningen’ av Bibelen har satt seg

Etter hvert skulle  det uansett bli klart at Galileis «heliosentriske» verdensbilde var det korrekte, og dermed måtte man også finne alternative tolkninger av de nevnte bibelvers om jorden.

Det klarte også kirken godt; når vi i dag leser at «jorden skal ikke rokkes» eller lignende, vil vel ingen av oss komme til å tenke at dette står i konflikt med solsystemets oppbygning. Men dette sier noe om hvor dypt denne «nytolkningen» av Bibelen har satt seg; den er blitt ubevisst hos oss. Det har dermed skjedd en fruktbar forening av moderne vitenskap og vår forståelse av Bibelen./p>

For videre lesning

Bjørn-Are Davidsen, «Da jorden ble flat», «Da kvinnen fikk sjel»

Ronald Numbers (red.) «Galileo goes to jail»

David Bentley Hart, «Atheist Delusions»

Lindberg/Numbers (red.) «God and nature»

Det er grunn  til at den i og for seg ergerlige Galilei-saken her kan lære oss viktige ting om hvordan Kirken på generelt grunnlag bør respondere på moderne naturviten.

Les også: Skjønnhet i naturen
Les også: Gud i naturen
Les også: Naturens herre

Ill.foto: © Sergey Nvns – Fotolia.com
Foto, faktaboks: tonynetone @ flickr

Siste fra hver kategori