UP Tilbake
Nestekjærlighet i praksis

Nestekjærlighet i praksis

- Når jeg er en kristen, og oppriktig ber om å bli mer lik Jesus, så innebærer det faktisk et ansvar.

Tema

Tema på iTro i desember er «Lys i mørket».

Synes du dette høres ut som et meningsfylt arbeid? Mariastiftelsen trenger frivillige som kan jobbe på kaféen.
Ta kontakt her.

Cirka 500 meter fra Jernbanetorget i Oslo, ligger en litt uvanlig kafé. Den heter Maritakaféen, og skiller seg ut ved at den bare er åpen på kveldstid, og har et klientell man ikke finner på den gjennomsnittlige Starbucks.

iTro har avtalt et intervju med Maria Buene, en 21 år gammel jente fra Balestrand som jobber som frivilig på kaféen. Vi treffer henne i Maritakaféens lokaler.

En annerledes kafé


Hva er egentlig Maritakaféen og hva konkret jobber du med?
– Maritakaféen er en kafé for rusavhengige. Her jobber jeg som frivillig, og oppgavene er blant annet å stå i disken og selge mat. Hvis de rusavhengige ikke har penger til å kjøpe mat, så går det greit. Det at vi tar betaling handler mest om verdighet, at de skal føle at de faktisk er på en kafé.

Arbeidet innebærer også å sette seg ned og prate med de rusavhengige og høre hva de har på hjertet. I tillegg til dette holder noen av de som jobber der en liten andakt hver kveld.

Kveldens høydepunkt

– Da jeg begynte som frivilllig ble jeg overrasket over den gode responsen på andaktene. Det er flere som er veldig opptatte av å få med seg andakten, og som hysjer på de andre hvis noen begynner å snakke eller bråke. Jeg tror det er et høydepunkt, og det er flere ganger folk har ønsket forbønn etterpå.

Det er ikke til å komme fra at det er litt annerledes å jobbe på Maritakaféen enn andre kaféer. Det er lett å tenke at rusavhengige er skumle, farlige eller i hvert fall uberegnelige. Men hittil har ikke Maria opplevd noe skummelt.

Nødt til å tåle litt

– Jeg tror det kommer litt an på innstillingen man har til arbeidet, for når man er på en slik plass så er man nødt til å tåle litt. Men som folk flest er de aller, aller fleste ufarlige. Ja, noen har kanskje litt uflidd skjegg, litt tatoveringer, og går litt rart, men de er ikke farlige.

Maria har bodd i Oslo i over 2 år, og har derfor blitt vant til å se rusavhengige som sitter på gata og tigger, eller selger =Oslo. Men det tok litt tid.

Hva ville Jesus gjort?

–  I begynnelsen syntes jeg det var veldig vanskelig og jeg ble veldig lei meg av å se det, men etterhvert så begynte jeg faktisk å ignorere folk som tigget, og bare gikk rett forbi. Det plagde meg veldig. For når jeg er en kristen, og oppriktig ber om å bli mer lik Jesus, så innebærer det faktisk et ansvar for at jeg endrer min oppførselen og væremåten min. Og da var Maritakaféen en veldig fin plass å få begynne å vise nestekjærlighet i praksis, istedenfor å bare snakke så fint om det.

Mye å lære av gjestene

Selv om det ofte er snakk om hva de frivillige gjør for de rusavhengige, sier Maria at hun også lærer mye av dem. Spesielt er det én egenskap som gjestene på kaféen har som vi andre kan lære mye av.

– De er så mye mer åpne! Hvis man drar på møte i menigheten uten vennene sine kan man lett føle seg alene, selv med masse folk rundt seg. Her setter folk seg bare ned og prater, uansett om de kjenner hverandre fra før av eller ei. Det at de er så åpne gjør at jeg får masse godhet fra dem.

 

 

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori