Når du lever i ventemodus fram til livet virkelig kan «starte»
Ikke la drømmene dine sette skylapper for livet du lever her og nå.
Å ha drømmer for livet er fantastisk. Vi trenger det.
Det gir oss noe å strekke oss etter. Noe vi kan sette konkrete mål for å oppnå. Noe som gjør at vi må tenke gjennom hvilke evner vi har som kan videreutvikles, og hvilket potensial i oss som kan realiseres.
For kristne handler det ofte om hvilket «kall» Gud har for livene våre.
Skal du bli misjonær? Eller lærer? Har Gud lagt ofre for menneskehandel på hjertet ditt, eller rusmisbrukere? Kanskje drømmer du om å bli mor og å bygge familie?
Behovet for å bety noe for andre og å gjøre en forskjell i verden er både godt og viktig. Det er naturlig å invitere Gud inn i den prosessen.
Ulike grøfter
Det er likevel ulike grøfter å falle i når det gjelder «kall».
For noen kan «kallet» ta så mye fokus at man overser viktige ting i livet som nære relasjoner og tid til hvile.
Andre kan bli så fokusert på «kallet» som ligger der framme, at man blir stående i ventemodus og venter på at livet skal «starte» den dagen det begynner.
Drømmer i konflikt
Et eksempel på det siste kan være de som drømmer om å bli misjonær, men ikke ønsker å reise ut før man har funnet seg en ektefelle.
Det kan være en vanskelig situasjon å stå i. Det er ikke nødvendigvis lett å møte noen med den samme drømmen hjemme i Norge. Skal man heller reise ut og satse på å møte noen der, eller risikerer man da å måtte leve resten av livet som enslig?
Noen ganger kan drømmene se ut til å være i konflikt med hverandre, og man kan bli handlingslammet i begge retninger.
«Kall» vs. «sendelse»
I boka «Veivisere» (1990) skriver Magnus Malm at «kallet» først og fremst er å leve nær Jesus. Det er der identiteten vår skal ligge.
Hva vi velger å gjøre, hvilken oppgave vi har, kaller han for «sendelsen». Å skille mellom «kall» og «sendelse» opplever han som livsviktig. Hvis «sendelsen» blir en del av identiteten vår, kan det bli en byrde både for oss selv og de vi er glad i.
Det er ikke oppgaven vår, men Jesus, som er ment å ha den viktigste plassen i livet vårt.
Tillit til Gud
Vi skal fortsatt drømme og vi kan fortsatt utgjøre en forskjell i verden. Men ikke la drømmene sette skylapper for livet du lever her og nå.
Vær til stede med de rundt deg, ta vare på deg selv og din egen helse, søk Gud i bønn og bli bedre kjent med den han er gjennom Bibelen.
Be ham vise deg hva han gjør i livet ditt nå. Og be om å få se mennesker rundt deg gjennom hans øyne.
Da unngår du å leve i ventemodus. I stedet kan du finne hvile, og leve i tillit til at Gud vil forme deg og lede deg etter hans vilje og i hans tid.
«Ha din lyst og glede i Herren,
så gir han deg alt ditt hjerte ber om!
Legg din vei i Herrens hånd!
Stol på ham, så griper han inn.
Han lar din rettferd stige opp som lyset,
din rett som høylys dag.
Vær stille for Herren og vent på ham!»
Sal 37,4-7a