Når alt blir svart

Livet suger. Og det har sugd all energien ut av ham. Gleden også. Ingenting er gøy lenger, han føler seg bare trist hele tiden.

Det pleide å være gøy å spille fotball. Gøy å treffe venner. Gøy å gå på kino. Pleide. Før. Nå vil han helst bare være alene. Han vet ikke engang hvorfor eller når det forandret seg. Alt har blitt så vanskelig. Ingenting gjør ham glad lenger.

Han trivs ikke på skolen lenger. Lunsjen er det verste. Før satt han og lo sammen med gutta på laget. Nå vet han ikke hvem han skal sette seg med i kantina eller hva han skal si. Sist uke toppa det seg. Plutselig ble det skikkelig klamt der inne, det ble vanskelig å puste og han måtte bare ut. Hjertet hamra og han følte alle så på ham. Nå er han litt redd for at det skal skje på ny, så han hopper ofte over lunsjen.

Han er trøtt hele tiden, men får ikke sove likevel. Det er en uro som aldri slipper taket. Tankene blir så tåkete at han klarer ikke følge med i timene. Mamma maser om karakterene som har gått ned. Kan hun ikke bare la ham være i fred? Hun skjønner ingenting. Hun vet ikke at inni ham er det bare et sort hull. Han føler seg ensom sammen med de andre, og ensom når han er alene. Det blir galt uansett.

Ingen jente kommer noen gang til å like ham. Han er en pusling. Og uten matlyst og ork til å trene kommer han til å være en mislykket pusling alltid. Gutta har også trukket seg mer unna. Han skjønner dem godt. Hvem vil vel henge med han når de heller kan være med noen andre?

Noen dager er alt så ille at han tenker det ikke er verdt å leve lenger, da er tanken på døden befriende. Andre dager er døden bare skummel, og han blir litt redd over at han i det hele tatt tenker på det. Han kunne aldri ha sagt det til noen, hva ville de vel tenkt da? Han lurer på om noen hadde lagt merke til det hvis han døde. Hvem ville savnet ham? På en skikkelig dårlig dag tenker han at verden ville vært bedre uten ham.

Livet suger. Skal det ikke bli bedre snart?

Nesten 1 av 10 tenåringer er deprimerte og mange sliter med angst samtidig. Det skjer med både gutter og jenter, og de vanligste triggere er dødsfall i nær familie, brudd med venner, kronisk sykdom, mobbing og bekymring knyttet til skolearbeid.

Om du kjente deg igjen i historien har du godt av å snakke med noen. Ta kontakt med helsesøster, helsestasjon for ungdom, skolepsykolog, fastlege, pastor, forelder eller en annen voksen du stoler på.

Her finner du oversikt over nyttige telefonnummer og nettressurser fra Helsenorge.no