Har du hørt noen bruke uttrykket «kristenlivet» før? Da er det gjerne snakk om hvordan det går med bønn, bibellesing og sånt – de tingene som kristne skal gjøre. Jeg er nok skyldig i å bruke det selv.

Det er et aspekt ved uttrykket som jeg ikke er så glad i. Når vi snakker om «kristenlivet», så skaper jo det et inntrykk av at det er en motsetning til det vanlige livet. Kristenlivet er alt som har med Jesus å gjøre, spesielt på ungdomsarbeidet på fredag eller gudstjenesten på søndag – og så er resten av uka bare «livet».

Denne tankegangen er helt feil. Troen vår er ikke en liten isolert sak som kommer til uttrykk litt her og der – den skal faktisk gjennomsyre og påvirke hele livet!

Helliggjørelsesprosessen er et vakkert samspill mellom oss og Den hellige ånd

Les også: Boka «Totalt forandret» oppmuntrer og utfordrer

Tro og liv skal føyes sammen

I 2. Peter kan vi lese om dette allerede i innledningen. Først slås det fast at vi har blitt gitt alt det vi trenger for å kunne leve i gudsfrykt. Hvor har vi fått dette fra? Gjennom at vi kjenner Jesus!

På grunn av dette skriver Peter:

Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv (2. Peter 1,5a)

Videre ramser han opp en rekke ting, som også skal henge sammen med hverandre:

[…] og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. (2. Peter 1,5-7)

Overveldende ord

Her er det mange store ord, og jeg synes de kan være litt overveldende. Hvordan skal vi få til dette? Helliggjørelsesprosessen er et vakkert samspill mellom oss og Den hellige ånd, og det er ikke noe vi må gjøre helt alene, eller kun av oss selv.

I teksten møter vi veiledning, hvis man opplever at man ikke får det til.

Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder. (2. Peter 1,9)

Om vi blir for nærsynte, og kun ser på oss selv og vårt liv her og nå, glemmer vi hva Gud allerede har gjort for oss.

En viktig påminnelse

I Det gamle testamentet minner Gud stadig sitt folk på hva han har gjort før.

Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset. (5. Mosebok 5,6)

For å fikse opp i denne nærsyntheten, må vi huske at vi er tilgitt og vasket rene fra våre synder. Gud har på ingen måte glemt oss, men vår synd har han lagt bak seg.

Jeg, jeg er den som utsletter dine lovbrudd for min skyld, og dine synder minnes jeg ikke. (Jesaja 43,25)

Når vi husker på det, skaper det et ønske i oss til å leve nær Jesus, og la hans kjærlighet prege våre liv. Ikke bare kristenlivet, men i alt vi møter på.