I Norge finnes det mange menigheter som driver utadrettet diakonalt arbeid. Den evangelisk-lutherske menigheten Kraftverket som hører til i Oslo, er en av disse. iTro har intervjuet Anna Marie Nesheim, som går i menigheten, om et spennende arbeid som kalles ”Kveldsmat i Kraftverket”.

Møtes for å være sammen

– Kveldsmat i Kraftverket er et arrangement der mennesker med og uten papirer møtes for å være sammen. Vi pleier som regel å lage mat, spise og snakke sammen. Noen ganger har vi gjort andre ting: ake-kveld med pølser og kakao, film og popcorn på over-head, og Det andre teateret, som gav oss alle gratis billetter. I tillegg er vi en gjeng fra menigheten som møter dem en og en for å lære bort norsk. Møtene vi har sammen blir hyggeligere og hyggeligere, vi blir kjent, sier Anna Marie.

Anna Marie forteller at ideen kom for cirka et års tid siden på en hyttetur. Der var det en gruppe som samla seg for å snakke om hva Kraftverket som menighet kunne gjøre. Så prøvde de seg frem, blant annet gjennom å snakke med andre frivillige organisasjoner i Oslo.

Et forsøk på å leve ut troen

– Hvorfor gjør dere dette arbeidet?

– Papirløse flyktninger i Norge lever et vanskelig liv, utafor samfunnet. Det er en tøff, psykisk påkjenning å leve som fremmed og ulovlig på én gang. Det er snakk om vennlige, morsomme, rare, fine, slitne og drømmende mennesker med hodepine, tannverk, barn, familie, kalde tær og morsomme vitser som ikke kan returnere. Vi ønsker å bli kjent med dem, og være et sted der det kjennes godt og normalt for dem. Jeg tenker det er en måte å vise nestekjærlighet på, og et forsøk på å leve ut troen. I tillegg gjør møter med tøffe liv noe med en, kanskje blir vi overrasket og mer åpne og ydmyke enn før.

– Arbeidet har ført til at vi blir kjent med skikkelig fine mennesker vi ikke ville vært i kontakt med ellers

– Hva har arbeidet blant flyktningene ført til?

– Arbeidet har ført til at vi blir kjent med skikkelig fine mennesker vi ikke ville vært i kontakt med ellers, og at de får bli kjent med oss. Det oppstår selvfølgelig en slags sorg over at vi ikke kan fikse noen ting, bare være en pause i deres livssituasjon. Det har også ført til mye undring over at noen kan klare å leve i en så vanskelig situasjon, forteller Anna Marie

Vær med å be

– Har du noen råd, tips eller oppfordringer til folk som har lyst til å bidra for flyktninger, men som foreløpig sitter på gjerdet?

– Bli med på arbeid hvor du kommer i kontakt med flyktninger! Og hvis du eier, eller kjenner noen som eier, en privat bedrift så er jobb noe av det som kan hjelpe mennesker mest i en sånn situasjon. Også må vi jo være med å be, avslutter Anna Marie.