UP Tilbake
Jeg, en hobbit-kristen?

Jeg, en hobbit-kristen?

Blir vi så glade i komfortsonen vår at vi glemmer å se utover den?

Kultur

Ingar Hauge jobber som administrasjonskonsulent ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, og er lidenskapelig interessert i blant annet Ringenes Herre.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på iTros nettsider desember 2012, og har blitt gjengitt med forfatters tillatelse.

 

Dersom du har  bodd i et hull hele ditt liv og ikke vet hva en hobbit er, har du og en hobbit i det minste én ting til felles. Hobbiter er skapninger som bor i hull i bakken (skjønt «veldekorerte og vakre hus i hullform» er en bedre beskrivelse).

En hobbit er  med andre ord en skapning som er veldig glad i komfortsonen sin

De er kortvokste, har hårete føtter og er glad i det landlige liv. De setter pris på god mat, pipetobakk og øl. Dessuten liker de ikke uforutsette hendelser, og eventyrlyst og hobbiter hører sjelden sammen. Eventyr er for de store og viktige folkene der ute, og de får værsågod klare seg selv uten å forstyrre en enkel hobbit.

En hobbit er  med andre ord en skapning som er veldig glad i komfortsonen sin, og svært ubekvem utenfor den.

I bunn og grunn en hobbit jeg også

Jeg må si  meg enig med herr Tolkien: Jeg er i bunn og grunn en hobbit jeg også. Vel, bortsett fra øldrikkingen, pipetobakken, høyden og de hårete føttene, selvsagt (sistnevnte kan diskuteres). Men jeg er glad i god mat, godt selskap, og kanskje viktigst av alt: Jeg er svært fornøydnår livet går som planlagt.

Jeg er fornøyd  når jobben går som normalt. Jeg liker å vite om hendelser på forhånd snarere enn å få dem kastet uventet etter meg. Jeg liker å vite hvor mye penger jeg har å rutte med. Jeg liker planer, jeg liker sikkerhet og jeg liker mønster. Da er jeg komfortabel. Da er jeg innenfor komfortsonen min.

Alt blir lettere dersom alle er enige med en selv.

Problemet oppstår når  jeg blir så komfortabel i sonen min at jeg slutter å se utover den. Da går jeg glipp av mye spennende: Nye og spennende retter, minneverdige opplevelser, interessante perspektiv på livet eller lærerike reisemål, bare for å nevne noe. Den største risikoen er derimot at jeg risikerer å aldri bli kjent med noen nye og spennende mennesker.

En norsk kristen  kan trives veldig godt innenfor sin komfortsone. Det kan være behagelig å bare søke seg til en kristen skole, bare ha kristne venner og kun være med de man kjenner godt i menigheten. Alt blir jo så mye lettere dersom alle er enige med en selv.

Verden trenger å høre om Ham

Verden er derimot  ikke så enkel. De fleste i verden kjenner fortsatt ikke Jesus, og dersom ingen kristne tør å gå utenfor komfortsonen sin er de bokstavlig talt fortapte. Jesus kalte oss ikke til å bare ha det komfortabelt. Han kalte oss til å gå ut, til å tørre å stå frem og til å fortelle andre om Ham. Ikke fordi det er så enkelt og lettvint, men fordi det er nødvendig. Fordi verden trenger å høre om Ham.

12.desember 2012 kom filmversjonen av historien om hobbiten Bilbo som bryter ut av komfortsonen sin og legger ut på eventyr med tretten dverger og trollmannen Gandalv. Jeg tror vi alle har noe å lære av den 75 år gamle historien.

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori