Under julenatten blir Guds utrolige plan iverksatt.

Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet (Johannes 1,14)

Jesus var med Faderen, og ble lovprist i himmelrik, men velger å komme ned på jorda. Han ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. (Filipperne 2,7b-8)

I Getsemane, før Jesus ble tatt til fange, var han redd.

Min sjel er tynget til døden av sorg (Markus 14,34)

Når så soldatene kommer og tar Jesus, blir disiplene spredd. Peter følger Jesus på avstand på vei til øverstepresten. Den eneste disippelen som var der da Jesus hang på korset, var Johannes.

Disiplene ble tatt fra deres mester, han som skulle redde dem. Håpet var borte.

De hadde stengt dørene av frykt.

Da Maria Magdalena, Johanna og Maria gikk fra den tomme graven og fortalte disiplene hva de hadde sett, reagerte disiplene slik:

Men de mente det hele var løst snakk, og trodde dem ikke. (Lukas 24,11)

Da Peter var ved graven og ikke så annet enn linklærne, ble han fylt av undring. Kunne det stemme at han hadde stått opp, slik han ble fortalt?

Herfra og ut blir alt snudd på hodet.

Jesus møter disiplene

«Det er fullbrakt», ropte Jesus to dager tidligere, men for etterfølgerne hans virket det nok ikke slik.

«Fred være med dere!» fikk disiplene høre da de møtte den oppstandne Jesus Kristus. Antakelig var det alt annet enn fred som hadde vært med dem de siste to dagene.

De hadde stengt dørene av frykt. Nå falt de på kne og tilba ham.

En ny start

På det nådeløse korset forandret alt seg. Nåden ble åpenbart der det ingen nåde var.

Nederlag ble gjort til seier.

Skam ble gjort om til lovprisning og ære.

Død ble til liv.