Det er ganske lenge siden Jesus og disiplene gikk rundt i Jerusalems gater. Såpass lenge siden at ingen – iallfall ingen som jeg kjenner – kan huske hva som skjedde. Så hvordan skal vi da gå frem for å finne ut hva som skjedde med Jesus? En måte å gå frem på, som historikere ofte benytter seg av, er å gå frem som i en rettsak: Først presenterer man noen bevis, noen historiske fakta man kan være sikker på at har skjedd, og deretter ser man hva som er den beste forklaringen på de faktaene. Så, la oss ta for oss noen historiske fakta, fem fakta som ifølge historiker Gary Habermas de aller fleste forskere mener vi kan være sikre på.

1 – Jesus døde

Historikere mener at dette skjedde fordi alle historiske kilder som vi har (Fire evangelier + Paulus) forteller at Jesus døde på et kors.

2 – Jesus ble lagt i en grav

Også her er alle historiske kilder enige. I tillegg var det helt vanlig at jøder gravla. 5 Mos 21 forteller at når en mann får dødsstraff og han blir henrettet så skal man gravlegge ham samme dag.

3 – Graven blir funnet tom

Også her er alle historiske kilder enige. På søndagen etter korsfestelsen går Maria og noen andre kvinner til graven, men graven er tom.

4 – Mange forteller at de har møtt Jesus

Slike fortellinger finner vi både i evangeliene og hos Paulus. Ta for eksempel Jakob, broren til Jesus. Før Jesu død trodde ikke Jakob at Jesus var messias (Joh 7,5), men etter Jesu død er han plutselig en av lederne i kirken (Gal 2,9). Hva har skjedd? (1 Kor 15) Han forteller at han møtte Jesus.

5 – De kristne begynte å tro på en oppstandelse

Også her er alle historiske kilder enige. Mens jødene trodde oppstandelse var noe som skjedde med alle ved tidens ende, så begynner kristne å si at oppstandelse har skjedd med én person midt i tiden. Hvorfor begynte de å tro på det?

Så, la oss forsøke å forklare disse fem historiske faktaene.

Noen mener at den beste forklaringen er at Jesus ikke døde. Dette var en populær teori for hundre år siden, men nå er det ikke mange som går for den. Hvorfor ikke? For det første må vi huske at romere var dødsgode til å henrette. For det andre må vi huske at disiplene begynte å tro på oppstandelse, ikke overlevelse: Ingen evangelier forteller at disiplene møtte en halvdød utslitt likblek Jesus.

Noen mener at den beste forklaringen er et bedrag, nemlig at disiplene løy om å møte Jesus og diktet opp fortellingen om en tom grav. Men en slik forklaring skurrer litt. For det første virker det som om disiplene var genuint overbevist om at de hadde møtt Jesus. De første kristne ble forfulgt av både Jøder og Romere. De hadde dermed lite å vinne, og mye å tape, på å dikte opp en slik historie.

Noen mener at fortellingen om den tomme graven bare er diktet opp. Men det skurrer også. Evangeliene forteller nemlig at det var kvinner som var vitner til at graven var tom, og kvinner ble ikke sett på som troverdige på den tiden. Kvinner ble sett på som overtroiske, overdrevne og godtroende når det kom til religion. Det virker jo verdig rart at evangeliene skal ha diktet opp fortellingen om den tomme grav, og plassert så lite troverdige vitner i hovedrollen, eller hva?

Så hva er da den beste forklaringen? Oppstandelse? Tenk hvis det er sant, at for to tusen år siden – i en grav utenfor Jerusalem – så begynte det å rykke i en død kropp. Kanskje var det hendene som først beveget seg? Kanskje han først satte seg opp, og deretter begynte å pakke seg ut av linkledet? Tenk hvis det er sant! Det forklarer iallfall de fem faktaene på en veldig god måte. Og hvis det er sant, da er virkelig ikke verden den samme lenger. Da kan vi vite at døden ikke har siste ordet. Vi kan vite at Jesus virkelig er Herre. Og ikke minst: Hvis Jesus har stått opp fra de døde, så betyr det at Jesus lever.