UP Tilbake
«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?»

«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?»

Det er et litt provoserende spørsmål de to mennene i lysende klær stilte de sørgende kvinnene utenfor graven til Jesus.

Jeg elsker å feire påske. Feire at døden tapte. At Jesus vant. At regningen for alt det dumme jeg gjør er betalt.

I påsken leser vi beretningen om den første påskemorgen. Om kvinnene som dro ut til graven med salver. De hadde knuste drømmer. Jesus som de hadde fulgt og satt all sin lit til var død, og nå ville de gjøre det de kunne for at si farvel. I graven fant de ikke Jesus, men to menn i lysende klær som sa:

«Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp.» (Lukas 24,5-6)

Leter vi etter livet i døde ting?

Det er et litt provoserende spørsmål å stille til folk i sorg. «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?» Det er jo logisk at kvinnene lette etter Jesus i graven. De hadde sett ham dø på korset og hadde lagt ham i graven. Ut fra menneskelig erfaring står som oftest ikke menneskeropp fra de døde.

Akkurat som for kvinnene, kan våre erfaringer komme til å bestemme håpet vårt og forventningene våre til Gud. Kanskje fordi vi er redde for å bli skuffet. Kanskje fordi vi som mennesker er begrenset i vår forståelse av hvor stor Gud egentlig er.

I stedet for å lete etter den levende prøver vi derfor å finne livet i penger, karakterer, klær og andre døde ting. Som kvinnene lette etter den levende blant de døde, leter vi etter livet i døde ting. Heldigvis lar ikke Gud seg begrense av vår forståelse og forventninger. Han ønsker stadig at vi skal finne livet hos ham, den levende kilde.

Et provoserende, men også fantastisk spørsmål

Det samme budskapet sendte Gud til israelerne gjennom Jeremias omkring 600 år før Kristus:

«For to onde ting har folket mitt gjort:
De har forlatt meg,
kilden med levende vann,
og hugget seg brønner,
sprukne brønner som ikke holder vann.»(Jer 2,13)

I stedet for å finne livet hos Gud, kilden med det friske, klare vann, så bygde de brønner. Vannkar som kunne gå i stykker, og der vannet – fordi det var stillestående – ble farlig for dem. De forsøkte å sikre seg selv i stedet for å gå ned til kilden, der livet var. De lette etter livet i det døde vannet, i stedet for at gå til den levende kilden.

Det var et provoserende spørsmål til kvinnene, men også et fantastisk spørsmål. Det betød nemlig at Jesus ikke hørte til blant de døde. Han er oppstått og ønsker å gi oss liv.

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori