En av de mest overraskende tingene Jesus sa om penger, kan vi lese i Lukasevangeliet, kapittel 16:

Jeg sier dere: «Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når den svikter.» (Luk 16,9)

Hva betyr det egentlig? Sier han at vi skal kjøpe oss venner? Eller at vi skal betale folk for å bli kristne så de kommer til himmelen («de evige boliger»)?

Den uhederlige (men kloke) forvalteren

Dette verset kommer mot slutten av en lignelse Jesus fortalte om en uhederlig forvalter som får beskjed av sjefen sin om at han vil få sparken (Luk 16,1-9).

Forvalteren blir bedt om å levere inn regnskapsbøkene sånn at en annen kan overta jobben hans. Han skjønner at han har havnet i en krise, og at pengene hans snart tar slutt, så før han leverer fra seg regnskapsbøkene, legger han en plan.

Han skynder seg med å kalle til seg de som skyldte sjefen hans penger, og sletter deler av gjelden deres. Hvorfor gjorde han dette?

Sikret at noen ville ta seg av ham

På denne tiden betydde det at de han hjalp havnet i en takknemlighetsgjeld til forvalteren. De «skyldte» dermed å ta seg av ham hvis han trengte det en gang. Og det kom han jo til å trenge når han ikke lenger hadde noen jobb og inntekt.

Han hjalp dem – og de hjalp ham.

Og Jesus forteller at til og med sjefen hans – han som hadde blitt svindlet – måtte innrømme at forvalteren var så smart, at han fortjente ros for hvordan han hadde kommet seg ut av krisen sin.

Investér pengene i noe varig

Og overraskende nok bruker også Jesus denne forvalteren som et forbilde for disiplene sine.

Ikke fordi han var et moralsk forbilde (han snyltet tross alt på sjefens penger), men fordi han viste en klokskap i en alvorlig situasjon. Det investerte pengene på en måte som gir varige resultater, som var nyttig også etter at pengene var borte.

På samme måte bør vi (men uten å snylte på andre!) bruke pengene vi har fått på noe som har evig verdi.

Vi trenger ikke være redd for penger, slik noen på Jesu tid mente man burde. Vi kan heller være kloke og investere dem i noe som varer lenger enn pengene selv noen gang kan.

Penger vi sparer opp kan vi ikke ta med oss når vi dør. Men bruker vi dem klokt, kan vi møte resultatene av dem igjen i himmelen.

«Jeg kom til troen, takket være dine penger.»

Oskar Skarsaune beskriver det slik:

«På den store dagen da vi alle står for Guds trone og bøkene åpnes, da vil du kanskje møte noen der som har mye å takke dine penger for. Ikke de du beholdt, men de du ga bort, de du brukte.

Tenk om én på den store dag skulle si: Det var dine penger som var med og sendte den misjonæren til oss som brakte oss livets ord. Jeg kom til troen, takket være dine penger.»

Det ville vært en klok bruk av penger, som ville gjort oss til gode forvaltere av det Gud har gitt oss. Da har vi skaffet oss venner med den urettferdige mammon, som det stod i bibelverset vi begynte med, som kan ta imot oss i de evige boliger når pengene har tatt slutt.

For en investering!