UP Tilbake
Penger og sjenerøsitet

Penger og sjenerøsitet

Bibelens utfordring til å gi er noe veldig positivt. Vi utfordres til å bli Gud-sentrerte i stedet for selvsentrerte.

Tema

Tema på iTro i mai er «Meg!».

Olof Edsinger er svensk bibellærer og forfatter, og er bl.a. ansatt i NLM ung som lederutviklingskonsulent.

Mange av oss kristne har et delt forhold til penger og til det å gi. På den ene siden vet vi at Bibelen utfordrer oss på dette området – utfordrer oss ordentlig.

På den andre siden opplever vi ofte talen om penger som noe påtrengende og vanskelig. Mange av kollekttalene vi har hørt har i praksis føltes som om de er rettet mot den dårlige samvittigheten vår. Eller så har taleren nesten beklaget at han eller hun «må snakke om penger selv i kirken.»

Gud og mammon

Men det interessante er at Bibelens lære om disse spørsmålene skjer i en helt annen ånd. Det er sant at det er få ting i Bibelen som blir kritisert så hardt som grådighet og misbruk av økonomiske ressurser. Men samtidig finnes det i hele Skriften en glede ved den sjenerøsiteten som Gud ønsker å lokke frem i folk. Dessuten er det både i Det gamle og Det nye testamente en forventning om at Gud skal velsigne sitt folk på det materialet området.

For meg er det vanskelig å snakke om Bibelens syn på penger og det å gi uten i det minste å nevne Jesu ord om at «Du kan ikke tjene både Gud og mammon» (Matteus 6,24). Både Det gamle og Det nye testamentet inneholder mange fortellinger om hvordan mennesker har blitt lokket bort fra Herren for i stedet å dyrke andre guder.

Da Martin Luther snakket om dette, sa han at en gud i praksis er «det som ditt hjerte henger ved og setter sin lit til». Og gjennom alle tider har penger hatt denne funksjonen for oss mennesker. Vi setter vår trygghet i det materielle i stedet for i Herren.

Et spesielt kristent ansvar

Ikke minst på denne bakgrunn kan man si at Bibelens utfordring til å gi er noe veldig positivt. Det Bibelen utfordrer oss til er jo å bli Gud-sentrerte i stedet for selvsentrerte. Med Jesus som det fremste eksemplet blir vi oppfordret til å by både på oss selv og på våre økonomiske ressurser. Det å gi kan dermed sees som en øvelse i praktisk tjeneste – det er en hjelp til å bryte med sin egen selvopptatthet.

Dette innebærer videre at gleden ved å gi bare kan bli helt klar for dem som har kjærligheten til Herren som drivkraft for å gi. «Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver», skriver Paulus (2 Kor 9,7). Det er kjærlighet og takknemlighet – ikke følelsen av dårlig samvittighet – som skaper glede i det å gi.

Dette betyr videre at det finnes et unikt trekk når kristne gir, noe som ikke kan forventes fra en som ikke kjenner Jesus. Og siden drivkraften når vi som kristne gir er kjærligheten til Herren, er det hovedmålet med alt vi gir å bygge Guds kirke.

Som kristne har vi et helt spesielt ansvar for å gi av våre penger til et slikt arbeid som har som mål at flere skal bli kjent med Jesus Kristus. Gi derfor med frimodighet både til misjonen og til din egen hjemmeforsamling!

John Olav Selstø

Siste fra hver kategori