Den mest kjente talen av Jesus kalles Bergprekenen. Nokså tidlig i denne talen gjengir han seks sitater.

Flere av dem finnes ordrett i Det gamle testamentet (GT). Etter sitatene bruker han hver gang ordet ‘men’ før han kommer med det han selv vil si. Og det han der sier, kaller vi «antiteser».

En antitese er oftest en påstand som står i motsetning til en ‘tese’. «Ikke det, men det …» Men ordet ‘men’ kan også brukes for å påpeke noe som kommer i tillegg til det som har vært nevnt. «Ja, han er skoleflink, men han er også vennlig.»

I antitesene tar ikke Jesus oppgjør med selve ordlyden i de budene han siterer. Han tar oppgjør med en vanlig tolkning. Han utvider og tydeliggjør meningen med dem. Guds bud sikter ikke bare mot ytre gjerninger. Meningen går dypere.

Les nå gjerne Matt 5,21–48.

Jesus og det femte budet

I den første antitesen dreier det seg om det femte budet: «Du skal ikke slå i hjel.» Jesus tolker budet på en måte som berører langt mer enn selve handlingen mord (Matt. 5,21–26).

Ord uttrykt i forakt er angrep på menneskeverdet og rammes av det femte budet. Å se ned på medmennesker er uttrykk for det samme sinnelaget som driver en person til å myrde.

Jesus og det sjette budet

Den andre antitesen gjelder det 6. budet. «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet! Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte» (5,27–28).

Jesus har i første omgang ektefolk i tankene. Å begjære andre enn ektefellen er utroskap, og å begjære noens ektefelle (om en selv er ugift) er utroskap, bare ikke gjennomført i det ytre.

I seg selv er seksualdriften en skapergave fra Gud, og lengsel etter å utleve seksualiteten tilhører vår ‘utrustning’.

Den seksuelle spenning og begjær som oppstår i et kjæresteforhold, er derfor ikke synd i seg selv. Det sikter fram mot et ekteskap og skal holdes under ‘tukt’. Det betyr at det ikke skal slippes løs de to imellom før de er gift. Dette understrekes direkte eller indirekte i andre bibeltekster (f.eks. 1 Kor 7,9).

‘Selvtukten’ på det indre plan gjelder også generelt. Et godt råd er å holde seg unna inntrykk som virker sterkt fristende og tenner begjæret.

Pålitelighet

GT taler flere steder skarpt imot å bruke eder og banning for å skjule sannheten eller for å bekrefte en løgn.

Jesus går et hakk dypere. Han krever full pålitelighet. Den som er pålitelig, vil ikke ha grunn til å sverge i det hele tatt. Et ja betyr et ja, et nei betyr et nei (v.33–37).

Hevngjerrighet kontra nestekjærlighet

I GT understrekes det at ingen skal straffes med noe verre enn det en selv har gjort. «Øye for øye, tann for tann.»

Jesu poeng i Bergprekenen er å ta oppgjør med hevngjerrigheten.

Han vil at vi aktivt skal fremme en omsorg for medmennesker – endatil for dem som er vanskelige å ha med å gjøre (v.38–42). En gjengjeldelse motivert av hevn og smålighet er brudd på kjærlighetsbudet. Vi skal vende det andre kinnet til.

Det siste er ikke uttrykk for at samfunnet ikke skal straffe ugjerninger, eller at vi ikke skal sette foten ned når overgrep skjer.

Alle er ‘elskverdige’

Ifølge Jesus er nestekjærlighetsbudet dypest sett et bud der vi ikke først skal spørre om nesten er verd vår kjærlighet.

I den siste antitesen sier han: : «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere …» (se v.42–48).

Heller ikke dette er uttrykk for at ikke samfunnet skal ha lover som truer med straff. Poenget er sinnelaget bak våre tanker, ord og gjerninger.

Uoppnåelig?

Ved nærmere ettertanke sier antitesene noe veldig stort om menneskeverdet – uavhengig av hvem vi er. Han vil at hver enkelt av oss skal omsluttes av en fullkommen kjærlighet (v.48).

Bergprekenen pekte mot tiden etter pinse da Guds ånd skulle komme og ta bolig i dem som blir døpt og tror på ham. Ånden kommer med et nytt sinnelag, det sinnelaget Jesus løftet fram i sin tale i Galiea.

Her i tiden vil vi aldri fullt ut makte å virkeliggjøre idealene hans. Vi er fortsatt syndere i oss selv og har daglig behov for å søke nåde hos ham.

Men i det kristne fellesskapet og gjennom Guds ord vil Ånden prege oss. Ånden vil virke slik at vi blir «… forvandlet til det samme bildet (‘bildet’ av Jesus), fra herlighet til herlighet» (2 Kor 3,18).

Antitesene samsvarer derfor med ordene i Fil 2,5: «La det sinnelag være i dere som og var i Kristus Jesus …»