Ikke-kristne venner

I 2 Joh 1,10 virker det som om man ikke kan være med de som ikke har samme lære.

Betyr det at man ikke kan ha venner som ikke er kristne?

Om noen kommer til dere og ikke har denne læren, så ta ikke imot ham i deres hjem, og ønsk ham ikke velkommen. (2 Joh 1,10)

Dette er skrevet inn i en bestemt historisk situasjon. De første kristne fellesskapene (som kom sammen til husmøter i hjemmene) var truet av mennesker som forkynte vranglære, og forførte de kristne (les vers 7).

Hvis du leser kirkehistorie, vil du se at det var snakk om alvorlig vranglære om Jesus, som ofte hadde umoralsk livsstil og/eller ubibelske bud med seg. Disse menneskene skulle ikke ønskes velkommen slik at de kunne spre sin lære i de kristne fellesskapene.

«Dersom vi snakker om mennesker som har som mål å få deg og din familie/dine venner bort fra troen på Jesus, ville jeg også holdt meg unna dem privat»

Samtidig kan vi ikke si at versene ikke har betydning også i dag. Heller ikke nå skal vi slippe vranglærere til i de kristne fellesskapene. Og dersom vi snakker om mennesker som har som mål å få deg og din familie/dine venner bort fra troen på Jesus, ville jeg også holdt meg unna dem privat – i hvert fall hvis det var fare for at de skulle lykkes.

Derimot tror jeg det er viktig at kristne har ikke-kristne venner. Hvordan kan du ellers komme så nær dem at de lytter til ditt vitnesbyrd om Jesus, som skal gis både i ord og gjerninger? Bare pass på at du holder deg nær til Jesus selv, slik at du hele tiden har det som de trenger.