Det er en tirsdagsmorgen når jeg og Aleksander Lorentzen (34) tar oss en tur i Slottsparken.

Han er lovsangsleder i Storsalen menighet i Oslo. Vi setter oss ned på en benk når jeg stiller det litt dumme spørsmålet: «Hvorfor lovsynger vi egentlig?»

Alle tilber noe

Aleksander tror at alle mennesker tilber noe og at tilbedelse er et uttrykk for hvordan man forstår verden. Det å lovsynge er en måte å uttrykke verdiene våre på og hva vi mener er meningsfylt.

– Så når vi lovsynger Gud, er det et uttrykk for at vi setter ham høyest i livet. Så om du setter materielle ting høyest i livet, er shopping en tilbedelseshandling, som uttrykker det. Da blir kjøpesenteret litt som kirka, sier Aleksander med glimt i øyet.

Gir livet mening

I tillegg tror han tilbedelse er det som gir livet vårt retning og mening.

– Tilbedelse er også en viktig korreksjon mot dit samfunnet vil dra oss. Det minner oss på hva som virkelig betyr noe og er viktig i et samfunn som vil dra oss i alle retninger, forteller han.

Det minner oss på hva som virkelig betyr noe

– Gud ønsker at vi skal lovsynge han, men han er ikke avhengig av det. Han blir ikke mindre om vi ikke lovsynger ham, men det er jo helt naturlig for oss mennesker å si takk når noen har gjort noe fint for oss, sier Aleksander.

Siden Gud både har skapt oss og frelst oss er det eneste riktige å gjøre å takke for det, på samme måte som du takker når venner og familie gjør noe for deg.

Opplevelser kan ta for mye plass

Han tror det ligger noen farer i å tenke at vi lovsynger for vår egen del og gir meg en liten historietime. Mange av de norske frikirkene, deriblant misjonsorganisasjonene og pinsebevegelsen, stammer fra pietismen.

Pietismen var en retning innen kristendommen som vokste frem på 17- og 1800-tallet. En sentral idé i pietismen er det personlige møtet med Jesus og opplevelsen av å ha en personlig relasjon.

– Det ligger en fare i at vi lovsynger for opplevelsens skyld. Den moderne lovsangen gir rom for mye følelser, men kan dermed forsterke følelsen av at vi må oppleve noe. Det blir en avsporing, sier Aleksander.

Han mener at vi må passe på å ikke skape en kirkekultur der opplevelsen tar for mye plass. Når folk man ser opp til har store opplevelser kan man ende opp med å streve etter det samme.

Gudstjeneste-rating og individualisme

– En annen utfordring i vår tid er spørsmålet «var det en bra gudstjeneste i dag?», fordi det legger opp til at vi skal vurdere kvaliteten av gudstjenesten. Da kan vi glemme det objektive som foregår: at vi samles for å ære Gud og ta imot hans gaver.

«Det handler bare om deg og Gud» er en setning man ofte kan høre fra lovsangslederen. Aleksander mener at det kan forsterke det individualistiske fokuset som er ellers i samfunnet. Lovsang er noe vi gjør sammen.

«Jeg får ikke noe ut av dette» sier ofte folk som begynner å skippe gudstjenester eller bytter menighet. Men man går ikke bare på gudstjeneste for sin egen del, men for de andre sin del også.

Det handler ikke bare om deg og Gud

– Lovsang er ikke bare sanger du synger til Gud, men også til de ved siden av deg for at vi skal minne hverandre på hva vi tror. Så, nei det handler ikke bare om deg og Gud, sier Aleksander.