Hvordan kan Gud dømme verden og samtidig være god?
I Bibelen framstilles ofte dommedag som noe positivt.
Hvordan kan Gud dømme verden og samtidig være god?
Dette er en vanlig innvending mot kristen tro.
For det moderne mennesket er tanken om dommedag noe negativt.
Man ser for seg Gud som en undertrykkende, ond dommer som er ute etter å ta folk.
Men i Bibelen framstilles ofte dommedag som noe positivt.
Hvordan henger det sammen?
1. Gud er en rettferdig dommer
For det første sier Bibelen at Gud er en rettferdig dommer.
«Men Herren troner til evig tid,
til dom har han reist sin trone.
Han dømmer verden med rettferd,
feller rettferdig dom over folkene.» Sal 9,8-9
Når det står at Gud feller rettferdig dom, betyr det at vi ikke trenger å frykte at Gud vil dømme oss urettferdig.
Korrupsjon og maktmisbruk brer om seg i mange domstoler i verden, men det er fordi de er styrt av ufullkomne mennesker.
Gud er fullkomment god og fullkomment rettferdig. Han er den eneste som alltid vil dømme godt. Det kan vi stole på.
2. Ondskapen skal få sin dom
For det andre gir dommedag håp om at ondskapen i verden skal få sin dom.
«Undre dere ikke over dette, for den tiden kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» Joh 5,28-29
Det betyr at alle onde gjerninger som begås i verden en dag vil få sin straff.
Det er en trøst for alle som blir utsatt for urett. Gud ser lidelsen deres og gir et løfte om at den som begår uretten skal holdes ansvarlig for handlingene sine.
For kristne gjennom tidene har dette løftet motivert til å ikke selv ta hevn, men å la Gud være den som står for straffen.
3. Jesus har tatt straffen
En annen innvending som ofte kommer mot kristen tro, er spørsmålet om hvorfor en kjærlig Gud ikke griper inn når onde ting skjer i verden.
Men Gud har grepet inn. Helt siden syndefallet har han orkestrert en redningsaksjon for å gjenopprette relasjonen til menneskene som valgte han bort.
Selve klimakset i redningsaksjonen er når Gud selv blir menneske i Jesus Kristus, og ofrer sitt liv på vegne av menneskeheten.
Det betyr at vi alle har muligheten til å ta imot Jesu tilbud om frelse, ved å la han ta straffen for den uretten vi selv har begått.
Når Jesus tar straffen på vegne av alle som tror på ham, blir Guds rettferdighet fullbyrdet.
For selv om vi liker å se på oss selv som gode mennesker, så er fakta at vi også begår urett som fortjener straff.
«Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.» Rom 3,22b-23a
Gud er så rettferdig at han ikke kan se gjennom fingrene på det vi selv lar oss slippe unna med. Og godt er det!
Når Jesus tar straffen på vegne av alle som tror på ham, blir Guds rettferdighet fullbyrdet. Det betyr at våre egne onde handlinger blir tatt på dypeste alvor, samtidig som vi frikjennes for straffen gjennom Jesus.
Jesus sier: «Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.» (Joh 5,24)
For en gave og for en frihet!