Bibelen setter mange grenser. For oss i dag kan det framstå både gammeldags og unødvendig. Likevel kommer vi ikke bort ifra at evangeliene ikke bare forteller om hva Jesus har gjort ferdig for oss, men også hva han lærer oss å gjøre.

Vi stiller oss selv spørsmålet: «Kan jeg komme unna med dette?»

I Bergprekenen (Matteus 5-7), som er Jesu mest kjente tale, kommer han med mange tydelige bud om hvordan vi skal leve våre liv. Jesus legger til og med lista enda høyere enn Moseloven gjorde. Antitesene som vi finner i Matteus 5,21-48 viser det tydelig.

Dere har hørt det er sagt: ‘ Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender (Matteus 5,43-44a)

Her finner vi altså ikke at Jesus mykner opp og gjør det mer «behagelig» å være en troende. Han flytter lista enda høyere. Og antitesene avsluttes slik:

Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matteus 5,48)

Det er store sko å fylle.

Feil fokus

Vi ser dermed at Jesus ber oss om å være fullkomne, slik som Far.

Likevel finner vi i våre jordiske liv kanskje heller en lyst til det stikk motsatte:

Være kristen og tro på Jesus og alt sånt, men gjøre akkurat så mye opprør at det fortsatt er «innafor» for Gud.

Vi stiller oss selv spørsmålet: «Kan jeg komme unna med dette?»

Et forsøk på svar

Hvor langt kan man da tøye strikken, for eksempel i et kjæresteforhold? Mitt beste svar blir heller å stille et spørsmål tilbake:

Ærer du Gud om du gjør det eller det?

Om å bli mer lik Jesus skriver Paulus:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. (Filipperne 3,12)

Jeg finner lite veiledning om hvordan man kan tøye strikken lengst mulig i Bibelen, fordi det på ingen måte er noe mål. Men man kan finne tekster som er med å forklare denne lysten.

Loven

Bibelen erklærer tydelig at loven er god.

Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt. (Romerne 7,12)

Men i våre liv kan det jo rett som det er oppleves som om loven er selve problemet. Alle disse reglene er det ikke mulig å følge. Paulus er likevel tydelig på at det ikke er loven, altså reglene, som er problemet, men hvordan synden i oss bruker loven for å vekke vårt begjær og få oss til falle.

Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov (Romerne 7,22)

Vi ønsker å følge det Jesus har sagt, og vet nok at regler kan gi oss trygghet, men likevel makter vi ikke å leve etter det.

Da kan vi heldigvis lese noen gode nyheter som Paulus følger på med:

Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. (Romerne 8,3)

Loven dømte oss, men så kom Jesus og tok denne dommen på seg, som frikjenner oss. La oss derfor heller i takknemlighet spørre:

Hvordan kan vi få se mer av den kjærligheten Gud har vist oss?