Profesjonelle komikere snakker gjerne om å «sparke oppover». Det vil si at man tuller på bekostning av noe eller noen som står over deg i samfunnet – personer med makt og innflytelse.

Dette i kontrast til å «sparke nedover», hvor man gjør narr av noen som allerede ligger nede. Dette oppleves gjerne som usympatisk, når man skal lage humor av folk som kanskje har det vanskelig nok fra før av.

Jeg har lyst til å sette spørsmåltegn ved om humor egentlig trenger «sparking» i det hele tatt.

Løfte hverandre opp

Framfor å sparke oppover, er vi kalt til å løfte hverandre opp.

Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. (Romerne 15,2)

Uansett hvor det er rettet; et spark er et spark. I denne sammenhengen er det naturligvis bildespråk, men det kommuniserer at man vil gjøre noen vondt.

Hvis humoren som kristne godtar som «innenfor» går ut over andre negativt, så har vi bommet på målet.

Så hvordan kan man unngå å skape humor som sårer andre?

For å finne ut av det må vi en liten tur til ballsparkingens verden. (Sånn her i teksten, altså. Det trengs ingen flybilletter og den slags.)

Tunge flagg

Langs sidelinja på fotballbanen løper assistentdommerne fram og tilbake med flaggene sine, og forsøker etter beste evne å følge med på om spillere befinner seg i offside.  Hvis spilleren mottar ballen, veiver de med flagget, hoveddommeren blåser i fløyta og spillet stoppes.

Men ofte er offsiden ganske marginal, og det er vanskelig å vite sikkert om det faktisk er offside eller ikke. Da lar assistentdommerne spillet gå sin gang, før de veiver med flagget etter at situasjonen er ferdigspilt. På den måten unngår de å feilaktig stoppe en stor sjanse.

Hva er poenget mitt? Å la alt gå gjennom først, og så vurdere etterpå om det var innenfor? Ikke helt.

Jeg tenker at på samme måten som assistentdommerne tenker seg om en ekstra gang før de tar opp flagget, bør også vi i humorens landskap tenke oss om en ekstra gang før vi sier noe.

Lettere å rive enn å bygge

Det er lett å sparke, rive og ødelegge. Det er gjort på et øyeblikk. Å bygge noe opp igjen, det er et arbeid som krever mer tid.

De siste tre årene har jeg hatt gleden av å ha show på UL sammen med min humormakker Marie Ruud.

På de showene har vi sikkert sagt noe dumt. Men jeg er sikker på at det er mye mer dumt vi har unngått å si, fordi vi tenkte oss om en gang ekstra.