Vi har akkurat feiret jul, som er en høytid fylt med mye sang. Det er ikke alltid like lett å forstå hva alt betyr, men man synger likevel med. I «Et barn er født i Betlehem» er det en linje jeg syntes var litt rar før:

«En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn»

Det store paradokset er hvorfor i all verden hun er fattig, når hun bokstavelig talt sitter i lønn?! Løsningen er jo rett foran øynene hennes, tenkte jeg. «Nyere forskning» viser at det slett ikke er snakk om penger, men at det er et gammelt ord for «skjul» – hun satt et sted ingen andre så henne.

Jesus sier at Far vil gi oss lønn nettopp når vi gjør ting i det skjulte. La oss se litt mer på det.

Gaver til fattige

Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. (Matteus 6,1)

Dette sier Jesus i sin mest kjente tale, Bergprekenen. Han beskriver hva hyklerne gjør: de gir gaver til de fattige, men går siden rundt og skryter av hva de har gjort. Hvorfor? Jesus sier det er for å bli æret av mennesker.

Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. (Matteus 6,2)

Jesus snur helt om på det, og sier at ikke alle rundt skal vite om hva du har gitt, og ikke engang den venstre hånden skal vite hva den høyre gjør. Så hemmelig skal det være – det er nesten så du ikke vet om det selv! Da skal Far lønne deg.

Det gjelder ikke bare med akkurat gaver, for Jesus går videre i rette med hvordan hyklerne ber.

Bønn

Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. (Matteus 6,5)

Når intensjonen bak bønnen ikke er å komme til Gud med det man bærer på, men heller å vise til omverdenen at man er åndelig, flink til å be og bruke tid med Gud, vil ikke Gud lønne deg.

Jesus sier at du skal gå inn på rommet ditt, lukke døren og be der. Selv når vi er i det skjulte, så ser Gud oss. Han er selv i det skjulte, for vi kan jo ikke se ham her og nå, men Gud ser oss, og vil lønne oss.

Dette rommet kaller vi et lønnkammer. Det er et litt rart og gammeldags ord, men det er altså en plass der du kan være alene med Gud. Be til ham og lese i hans ord, uten at andre ser eller forstyrrer. For å holde oss nær til ham, trenger vi rett og slett å bruke tid med ham.

Gud ser i det skjulte

For oss mennesker kan det ofte virke meningsløst å gjøre noe, hvis ingen verken ser det eller vet om det. Da kunne man jo nesten bare latt være å gjøre det. Derfor er bønnearbeid ikke særlig fristende, og kanskje heller ikke å gi kollekt – basaren er derimot mer interessant.

Samtidig snakker Jesus også om gode gjerninger som folk ser, og som skal lede dem til å prise Gud!

I høst leste jeg den nesten hundre år gamle boka «Fra bønnens verden» av Ole Hallesby. Der skriver han om at det er mange som vil opp på talerstolen og preke, og gjerne bli der så lenge som mulig. Samtidig er det ikke like mange som velger å vie sin tid til bønn.

Når nye så kommer til tro, da blir predikanten fort rost opp i skyene for sin kraftfulle forkynnelse, mens den som ba for disse menneskene, ikke får stort med oppmerksomhet.

Gjerninger i det skjulte og synlige

Dette ble en tankevekker for meg. For Guds rikes framgang trengs det mennesker som er villig til å gi avkall på rampelys og stjernestatus, og uselvisk søker Gud i det skjulte.

Samtidig snakker Jesus også om gode gjerninger som folk ser, og som skal lede dem til å prise Gud! Dermed kan vi ikke si at ingen må gjøre noe godt ute blant folk – men sørg for at motivasjonen er rett.