I julesangen synger vi om veien som gikk fra krybben til korset. Det er en dyp sammenheng mellom Jesu fødsel og Jesu død.

Det blir også tydelig i kalenderen. Vi feirer nemlig Maria budskapsdag, dagen da Jesus ble unnfanget i magen til Maria på samme tid som vi feirer påske.

Prøvet i alt

Hvorfor måtte Jesus bli født som menneske, leve et helt liv og deretter dø? Hvorfor kunne ikke Gud ordnet med våre synder på en annen måte?

Nøkkelen ligger i et enkelt vers i Hebreerbrevet hvor det står at Jesus «er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.» (Heb 4,15).

Jesus måtte ha en kropp som ble sulten, tørst og sliten.

For fullkomment å frelse oss, måtte Jesus prøves i alt som menneskelivet byr på, inkludert fødsel og død. Han måtte ha en kropp som ble sulten, tørst og sliten, være en person med tanker og følelser, oppleve sorg og glede, ensomhet og fellesskap. Kort sagt, han måtte leve et helt menneskeliv.

Noen av de første teologene i kirken sa det slik: «Det som ikke er antatt, er ikke helbredet». Med det mente de å si at hvis det viste seg at Jesus ikke var prøvd i alt, at han ikke hadde tatt på seg alt det innebærer å være menneske, ville frelsen ikke vært fullkommen.

Har vært ung

Jesus har vært baby, derfor kan han frelse babyer. Jesus har vært barn, derfor kan han frelse barn. Jesus har vært ungdom og tenåring, derfor kan han frelse ungdommer og tenåringer.

Han er ikke bare en frelser for voksne. Han vet hva det vil si å vokse til, ha foreldre, komme i puberteten og så videre. Han har levd et rent liv gjennom alle disse fasene.

Dette livet får du og jeg del i når vi tror på ham, og tar imot hans tilbud om tilgivelse og fellesskap.

Jesus ber for oss

Ved å ha erfart både barndom, ungdomstid og voksenlivet, vet Jesus hva vi strever med. Bibelen sier at Jesus i dag sitter ved Gud Faders høyre hånd og hele tiden går i forbønn for oss.

Og når han ber, strekker han fram hendene sine og viser fram sårmerkene etter naglene som holdt ham på korset.

Profeti i Edens hage

Allerede samme dag som menneskene ble lokket av slangen og falt i synd, kom Gud med et løfte. Løftet kom i form av en forbannelse over slangen og Gud sa:

«Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» (1 Mos 3,15).

Det er litt innpakket og kryptisk, men poenget er at kvinnen skal få en etterkommer som skal «knuse» slangens hode. Han var det som ble født julenatt.

Profetien gikk i oppfyllelse da Jesus døde og stod opp. Da ble slangens og ondskapens makt brutt og knust. Men det hadde en pris. Jesus måtte smake døden.

Frelsesplanen

Bibelens historie er fortellingen om hvordan Gud først forberedte og siden sendte denne Frelseren. Ja, faktisk sier Bibelen at denne frelsesplanen ble lagt før Gud skapte verden (se Ef 1,4).

Det var alltid meningen at Jesus skulle bli født, leve et liv og deretter dø. Derfor sier også engelen på Betlehemsmarkene: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.» (Luk 2,11).

Allerede da han ble født, ble det sagt at han var frelseren.

Hvert år minner vi hverandre om at Jesus gikk veien fra krybben til korset. Det er nesten blitt en klisjé å si det. Men vi trenger stadig å minne hverandre om det, for er det noe vi aldri må glemme så er det dette budskapet.