Et åpent brev til alle kristne perfeksjonister

Kjære selv-erklærte perfeksjonist

Jeg vet hvordan du har det. Enda en gang har du sagt det du ikke burde si på jobb. Enda en gang overtolket du en venns kommentar. Et glemt punkt på to-do lista. 

Hjernen din kverner rundt på alle de tingene du ikke fikk helt til. Alle de tingene du skulle gjort litt bedre. 

Det er ikke din feil, du vet det. Du har blitt formet siden du var liten og ble lært til å fargelegge innenfor linjene, mekanismene ligger dypt i deg. Over tid har du utviklet deg til å bli din egen verste kritiker. 

Du overtenker nesten alt. Følelsene er overveldende og du blir lett beveget. Du er den vennen som andre bare drømmer om å ha. Likevel er du din egen verste fiende. 

Gi deg selv litt slingringsrom, eller «take a chill pill» som min mor liker å si. 

Dersom dagen i dag er som resten av de neste tusenvis av dagene i ditt perfekte uperfekte liv, vær sikker – du kommer til å fortsette å ikke få det til. 

Det er sannheten. Jeg sprakk bobla. 

Den selvpålakte forpliktelsen om å aldri skuffe andre, alltid gjøre ditt beste, knuser freden i livet ditt. Sakte, men sikkert kveler du deg selv. 

Her er det jeg ønsker at hodet ditt skal kverne mer på. Min venn, jeg skriver dette like mye til meg selv. 

1) Perfeksjonisme er overvurdert, men viktigst av alt – den er kvelende. Dersom du lar den, vil perfeksjonismen gradvis erodere bort din indre fred og stjele gleden din.

2) Tenk gjennom hvordan et perfekt liv ser ut. Det er banket inn i oss, siden vi lærte å fargelegge innenfor linjene, at det å være alt og ha alt er det beste. Men det er ikke sikkert at det er det som gir oss et meningsfylt liv.

3) Aksepter at du er et uperfekt menneske elsket og akseptert av en perfekt Gud. (Det er en stor lettelse, ikke sant?)»Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5:8)

4) Feiltrinnene dine være med på å forme deg, men ikke definere deg. Til dem som krever av seg selv at de aldri skal gjøre den samme feilen to ganger vil jeg si; Har du aldri prøvd å lære deg en sport eller et instrument? Noen av oss vil gjøre mer feil enn andre før vi kommer i mål, men bare fortsett å beveg deg!

 

5) Perfeksjonisme er det som hindrer deg fra å være den beste versjonen av deg selv. Å etterstrebe perfeksjonisme er ikke det samme som å etterstrebe forbedring. Perfeksjonismen vil lure deg til å tro at det å bli perfekt er det eneste som kan la deg bli fornøyd med deg selv. Unngå denne fristelsen.

 

6) Perfeksjonisme hindrer deg i å være tilstede i øyeblikket. Jobb med å være tilstede, selv når ikke alt går etter planen.

 

7) Perfeksjonismen skaper uheldige forventinger om hvordan livet burde være. Noen av oss har bygget opp perfekte versjoner av forholdene, jobbene eller lørdagene våre. Disse bildene hører egentlig kun hjemme på Pinterest. Realiteten er at ingen ting i livene våre noen gang vil kunne være 100% perfekt.Det er vanskelig å godta dette i den digitale tidsalder.

Det folk projiserer på sosiale medier er ofte en feilrepresentasjon av virkeligheten. Noen ganger er ikke virkeligheten så glamorøs eller insta-verdig. Men kanskje det er i disse stundene vi finner noe av det vakre i livet, mellom tårn av oppvask, flyturer du ikke rakk og kleine samtaler med venner. Disse stundene gir oss verdifull visdom og gjør oss til modigere mennesker.

 

8) Du er en inspirerende og fantastisk person på grunn av dine små særegenheter, ikke på tross av dem.

 

9) Du er nok. Legg ned CV-en. Du trenger ikke å bevise deg selv for de rundt deg eller gi dem 10 gode grunner til hvorfor du ville blitt en fantastisk {fyll inn her}.

 

10) Kjærlighet vil dekke over massevis av feil.
«Fremfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder.» (1 Peter 4:8)

Dette er et av mine favorittvers i Bibelen. Det beskriver det jeg tenker er ankeret for alle livgivende og sunne medmenneskelige forhold. En ting er sikkert, du og jeg vil aldri få til livet 100%, og vi burde ikke forvente det av hverandre helller.

Her kommer nåden inn – Jesus viser oss nåde, og vi har muligheten til å utvide den til å gjelde for mennesker vi møter.

 

Å sprekke perfeksjonisme-bobla kan ta tid, vi må omkoble hjernene våre til sannheten om at vi er nok. Men vår generasjon trenger helt klart å sprekke bobla! 

Jesus krevde aldri perfeksjon. Han ønsker lydighet – at vi legger ned all vår rotete menneskelige baggasje, løfter opp korset vårt – og rett og slett følger Ham. 

Gud ønsker å bruke oss til å elske og påvirke en ødelagt verden. Før vi kan gjøre det må vi oppdage at vi underfullt skapt av Gud. (Salme 139) 

Takk Gud! Hans fulllkomne kjærlighet dekker all min ufullkommenhet.