Vi er midt i julestria der nye luker i julekalenderen lukkes opp hver dag. Julaften nærmer seg, og stresset med julebakst, julebord, julebrus, julemat, julenisser, julepakker og julepynting rammer enhver av oss.

Selv om du i ditt stille sinn i fjor tenkte at Jesus skulle få mer fokus neste jul, har likevel juletradisjonene fått mest oppmerksomhet i år igjen. Kanskje litt for mye?

Hvis du kjenner deg igjen vil jeg gi deg en øyeblikkelig hjelp til å løfte blikket. For å få til det, kan du bli med meg bort fra minusgrader og snø, til en båttur i varmere omgivelser på Gennesaretsjøen for et par tusen år siden.

Bare ett brød igjen

Jesus og disiplene har akkurat steget opp i båten. De skal reise over til den andre siden av sjøen, men enkelte av disiplene begynner å kjenne rumling i magen.

De ser rundt seg etter mat, men til sin fortvilelse har de bare ett eneste tørt brød igjen. Ikke nok til å mette tolv mager. De hadde nemlig glemt å ta med seg brød på turen. 

Jesus bruker derimot muligheten til å undervise sine disipler og advarer dem mot fariseernes lære, som han sammenligner med surdeig.

Men Jesus sin undervisning går inn det ene og ut det andre øret på disiplene. Det eneste de fokuserer på og snakker om er at de ikke har brød.

Du har øyne – ser du?

Jesus merker uroen i disippelflokken og spør strengt: 

Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingenting? Har dere så harde hjerter?

     Dere har øyne – ser dere ikke?
     Dere har ører – hører dere ikke? 

Disiplene hadde noen uker tidligere bevitnet at Jesus mettet fem tusen med fem brød, og noen timer tidligere hadde Jesus mettet fire tusen med sju brød.

Jesus ser på disiplene med et formanende blikk, og minner etterfølgerne sine på disse miraklene. Disiplene bøyer hodene sine, innser at de virkelig har dummet seg ut og må erkjenne hvor mange kurver fulle med brød som var igjen etter brødmiraklene.

Disiplene fokuserte på det ene brødet, men glemte at livets brød var i båten sammen med dem.  

Disiplene til Jesus hadde øyne – de hadde fått sett Jesus sine mirakler.
Disiplene til Jesus hadde ører – de hadde hørt Jesus sin undervisning.

Men hvor var fokuset deres? På det ene brødet – ikke Jesus.

Å løfte blikket og sinnet

Hvor vi retter blikket vårt er veldig verdifullt. Det du ser på og lytter til gjenspeiler ofte hva du er opptatt av. Bibelen forteller mye om å ha fokuset vårt på rett sted. Paulus skriver blant annet i Kolosserne 3,1-2:

«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.»

Men når Bibelen snakker om å løfte blikket, handler det om mer enn bare øynene våre. Paulus sier at sinnet vårt skal være vendt mot det som er der oppe. Vi skal henvende oss til Gud, med alle våre sanser og tanker.

Poenget med å løfte blikket handler ikke om at vi som kristne skal gå rundt å stirre opp mot himmelen hele tiden.

Da Jesus ble reist opp igjen til Himmelen, sto disiplene igjen på bakken og stirret opp mot himmelen. Da kom to engler og spurte: «Hvorfor står dere og ser mot himmelen?» Selv om Jesus skulle komme igjen på samme vis, hadde Jesus akkurat gitt disiplene et helt annet fokus.

De skulle være hans vitner i Jerusalem, Judea, Samaria og helt til jordens ende. De skulle fokusere på det Gud fokuserte på. Ikke som passive observatører, men aktive deltakere.

Å senke blikket på barnet i krybben

Å løfte blikket kan faktisk innebære å senke blikket. Å senke blikket på de lave, de utstøtte og de utenfor. Å senke blikket på dem Gud ser. Ikke på en nedlatende, men på en kjærlig måte. 

Og det var nettopp det som skjedde i julen. Jesus kom ned på det mest ynkelige som et lite barn i en krybbe og ble en av oss. Gud så ned mot oss med kjærlighet.

Så til deg som kjenner du står midt i julestria:

La jula bli en tid der vi løfter blikket mot himmelen og følger stjernen til krybben. Før vi senker blikket og ser Jesusbarnet som ligger der. 

Disiplene glemte brødmiraklene. Ikke la oss falle i samme fella og glemme det store julemirakelet.

Jesus er julas virkelige gave. La oss løfte, åpne og vende hele sinnet vårt mot Ham.