Jeg har ikke vært hos frisøren siden 23. august 1996. Det var dagen før jeg giftet meg. Men i det siste har jeg gått til frisøren hele tre ganger for barbering og hårklipp.

Frisørlærling

For tre og et halvt år siden begynte den eldste datteren min på videregående – på frisørlinjen. Den interessen har hun ikke arvet fra meg. Men alle døtre har jo som kjent en mor. Eller en bestemor.

Første gang jeg satt i stolen hennes, fikk jeg kniven på strupen.

Og for snart to år siden begynte hun som frisørlærling. Nå har jeg sittet i stolen hennes tre ganger. Flere burde gå til frisøren. Der kan man nemlig lære noe viktig om disippelskap.

Kniven på strupen

Første gang jeg satt i stolen hennes, fikk jeg kniven på strupen. Det var datteren min som holdt kniven – en kniv som var skarp nok til å drepe meg.

Mesteren stod ved siden av og studerte henne. Nøye. Han hadde først forklart hvordan hun skulle bruke den, om skjegg, barberskum og hvilken vei kniven måtte føres.

Så hadde han brukt kniven på meg. Nå var det hennes tur. Han la kniven i hendene hennes. Hun la kniven på halsen min. Da bristet motet. Hun turte ikke.

Én gang til måtte mesteren vise lærlingen hvordan det skulle gjøres. Forsiktig og lett dro han kniven over halsen og kinnet mitt. Så prøvde hun. Hånden skalv. Men det gikk bra. Neste gang gikk det bedre. Nå fører hun kniven perfekt.

Disippel

Jeg har lært noe om disippelskap i frisørsalongen.

Læringen skjer ikke først og fremst på skolebenken.

Ordet disippel er ikke et norsk ord. Det er et oversatt begrep. Lærling, er det norske ordet som best oversetter meningen av begrepet disippel.

En lærling er en som jobber sammen med, tar etter og deretter gjør som sin mester. Læringen skjer ikke først og fremst på skolebenken. Man lærer med å gjøre noe sammen med sin mester.

Slik er det med disippellivet også. Livet som disippel må nemlig læres. Og det må læres av en mester.

Jesus og lærlingene

Evangelisten Lukas forteller hvordan Jesus var læremester for sine lærlinger. Det begynner med at tolv personer inviteres til å følge etter mesteren. Læretiden viser seg å ha fire ulike fag på timeplanen:

1. fag: Teori

Første fag på timeplanen er «teori» (Luk 6,20-49). Her gir Jesus enkle instruksjoner om hvordan det er forventet at en etterfølger skal opptre i ulike livssituasjoner. Hele tiden understreker læremesteren at prinsippene skal leves ut i hverdagen – det er ikke bare teoretisk kunnskap.

De som gjør dette, er lik en mann som bygger huset på fjell. Lærlingene har med andre ord ikke forstått teorien før de har utført i praksis det de har hørt.

2. fag: Observasjon og deltagelse

Andre faget på timeplanen er «observasjon og deltagelse» (Luk 7 og 8). Etter sesjonen med undervisning, begynner Jesus å betjene mennesker. Disiplene følger selvsagt med, og ser hva og hvordan Jesus opererer.

Han snakker, trøster, helbreder, utviser omsorg – og tilgir synd. Disiplene hjelper til der det passer; de formidler beskjeder, ror båten, passer på pengene, fikser mat og er med og helbreder. Fortsatt repeterer Jesus lærlingens mantra: «den som hører ordet er den som gjør ordet».

3. fag: Praksis

Tredje faget er «praksis». (Luk 9,1-6). Nå blir det skummelt. Lærlingene skal nemlig prøve seg på egen hånd. Det begynner med at Mester Jesus sender lærlingene ut, to og to, slik at ingen trenger å være alene.

De får beskjed om å gjøre det samme som Jesus har gjort; nemlig forkynne, undervise og helbrede syke. Med på veien får de både oppmuntringer og konkrete instruksjoner om hvordan de skal oppføre seg.

4. fag: Evaluering og debrief

Fjerde faget er «evaluering og debrief» (Luk 9,10). Da lærlingene er ferdige med de praktiske oppgavene, kommer de tilbake til mesteren for å dele sine erfaringer med hverandre og fortelle om det de har gjort. Dette skjer på et stille sted hvor de også kan slappe av.

Hva kan vi lære av dette?

Først og fremst kan vi lære at disippelskap ikke primært skjer i klasserommet. Det skjer ute på veien.

Disippelskap er for det andre læring og holdninger som settes ut i praksis.

Og for det tredje; man lærer ved å gjøre sammen, spise sammen, vandre sammen, snakke sammen og leve sammen.

Og for det fjerde; disippelskap handler om hele livet – ikke bare teoretisk kunnskap.