Elsk deres fiender

Hvordan i all verden kan Bibelen påby oss å elske noen? Ingen kan vel kommandere andre til å elske? For å elske er vel en følelse, og slikt styres vel ikke av kommandoer?

Vi finner faktisk nokså mange påbud om å elske i Bibelen, både i Det gamle og Det nye testamentet. Først og fremst står det at vi skal elske Gud, og det til og med «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand» (Matt 22,37). Slik ser vi at Gud til og med trekker inn «forstanden» når det handler om å elske.

Elsk din neste

Helt allment sier Gud: «Du skal elske din neste som deg selv!» (Matt 22,39). Min «neste» er mitt medmenneske, uten begrensning ut fra kjønn, alder, rase, geografi, økonomi eller personlighet. Vi skal simpelt hen elske alle.

Men Bibelen er ofte nokså konkret. For eksempel står det uttrykkelig om å elske innflytterne. Gud selv «elsker den fremmede, så han gir ham mat og klær», 5 Mos 10,18. Og nettopp «derfor skal også dere elske den fremmede», v.19.

Det nye testamentet gjentar ekstra ofte at kristne skal elske hverandre. 1 Joh 4,20 kjenner likevel hvor langt inne nettopp dette kan sitte for oss: «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud! – og likevel hater sin bror, så er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, hvordan kan han elske Gud, som han ikke har sett?» (1 Joh 4,20).

Elsk deres fiender

Men aller skarpest er påbudet Jesus ga oss i Bergprekenen om at vi skal «elske» våre fiender: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan være barn av deres Far i himmelen» (Matt 5,43-44).

Heldigvis har de fleste av oss ingen direkte fiender. Men vi trives kanskje ikke like godt sammen med alle. Det er gjerne noen vi sliter med å like.

På engelsk har de et ord jeg aldri har likt: «lovable», «attraktiv», noen det er lett å elske. Vi bør slett ikke sortere mennesker etter om vi synes de er «elskelige»/«lovable» eller ikke, særlig fordi jeg kjenner en (=Gud) som elsker meg. Jeg er ikke særlig «lovable» etter Guds standard. Og når han elsker meg som ikke fortjener det, da bør jeg også det.

«Vi elsker, fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19).

Budet om å elske sin fiende får lett en spesiell klang for dem som har opplevd overgrep. Det er store spørsmål som de aller fleste trenger hjelp av kloke sjelesørgere og/eller terapeuter for å bearbeide.