Evigheten er lang, likevel bruker vi det meste av tid på å planlegge livet her på jorda
Det vi gjør her på jorda, har konsekvenser for evigheten.
5. februar 2020
Se for deg et langt, langt hvitt tau som ikke stopper. Og så kan du se for deg at det tauet har en liten bit i enden som er farget rød.
Tauet er et bilde på tidslinja for din eksistens. Den lille røde biten i enden av tauet er den tiden vi er her på jorden.
Se video av Francis Chan som viser denne tauillustrasjonen nederst i saken.
En følelse av at alt handler om meg
Jeg har, og kanskje du også kjenner deg igjen i, at det er så utrolig lett å bare bli opptatt av den lille røde biten av tauet. Den lille tiden vi har her på jorden, før vi skal stå ansikt til ansikt med Gud.
Når vi ser rundt oss, er det kanskje ikke så rart at det er så lett for oss å bare fokusere på livet her på jorden.
Overalt rundt oss, på internett, plakater og på TV er det tips, triks og ting jeg kan kjøpe for at livet mitt skal bli bedre her på jorden. «Slik får du finere kropp, slik får du mere penger, slik får du flere folowers på instagram, slik får du finere hus».
Felles for alt dette er at jeg sitter igjen med en følelse av at alt her i verden handler om meg. Hvordan kan JEG bli lykkeligere? Hvordan kan JEG bruke mer penger på meg selv slik at JEG kan få det bedre?
Det vi gjør her på jorden har konsekvenser for evigheten
Da blir det Bibelen sier om å gi hele livet sitt til Gud så veldig annerledes. Paulus skriver i Filipperne 1,21: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning.»
Paulus lengtet etter det øyeblikket han står ansikt til ansikt med Gud. For Paulus var det meningen med livet: ikke å bli mest mulig komfortabel her nede på jorden, samle sammen mest mulig penger, kjøpe dyre fine ting og leve et mest mulig lykkelig liv. Nei, det vi gjør her på jorden har konsekvenser for evigheten.
En evighet sammen med Gud
På samme måte skal du og jeg en dag stå fremfor Gud. Hva er det som kommer til å surre rundt i hodet mitt den dagen? Kommer jeg til å tenke på hvordan jeg brukte tiden min? Hvordan jeg brukte pengene mine? Tenkte jeg bare på meg selv?
Hva om vi lever livene våre ut i fra at vi en dag skal stå fremfor Gud, og den lille, røde delen av tauet – som vi kaller livet – er over, og vi har en evighet i vente sammen med Gud?
Kanskje de bekymringene vi har i dag ikke virker så store lenger, eller alle de tingene samfunnet forventer av oss plutselig virker som et tomt jag?
Jeg vil anbefale deg å se denne filmen:
