Den mest åpenbare forskjellen på mann og kvinne består i at vi, hvis vi blir foreldre, så blir vi enten mor eller far. Den forskjellen er temmelig absolutt. Men hvor ulike er kjønnene hvis vi ser bort fra det som har med kjønnsorganer og forplantning å gjøre? Spørsmålet er både stort og kontroversielt.

Kjønnsforskjeller

Noen mener at de reelle kjønnsforskjellene er svært små. På 70-tallet hevdet en del feminister at gutter og jenter var forskjellige på grunn av kultur. Det var på grunn av oppdragelse at gutter flest lekte med traktorer, mens jenter flest lekte med dukker.

Det er ingen tvil om at viktigheten av kjønnsforskjellene er blitt overdrevet.

Parallelt hevdet feminister (også en omstridt betegnelse) at kvinner var like dyktige som menn på alle områder og at færre kvinner på topp i næringsliv og politikk skyldtes diskriminering.

Det er ingen tvil om at viktigheten av kjønnsforskjellene er blitt overdrevet. Altfor mange kvinner er blitt nedvurdert på ulike arenaer på grunn av sitt kjønn.

Utfyller hverandre

Samtidig er det neppe noen tvil om at kjønnsforskjellene stikker dypt. Det finnes systematiske forskjeller mellom menn og kvinner. Vi føler annerledes. Vi tenker annerledes. Vi reagerer annerledes. I 1992 utga den amerikanske ekteskapsrådgiveren John Gray boken Menn er fra Mars. Kvinner er fra Venus for å vise hvor avgjørende kjønnsforskjellene er i et ekteskap.

Kristne bør tenke at forskjellene mellom menn og kvinner er noe positivt som Gud har planlagt. Ulikhetene gjør at vi kan utfylle hverandre – noe som ikke minst er viktig for barn. De trenger både en mor og en far. Også på mange arbeidsplasser er kjønnsforskjellene en berikelse.

Å bruke Bibelen for å fastslå hvor hvordan menn og kvinner i praksis bør utfylle hverandre er imidlertid ikke så lett. Det står ikke i Bibelen at kvinner er bedre til å lage mat enn menn eller at menn bør ha et hovedansvar for å skifte bildekk.

Selv om kjønnsforskjellene er reelle og stikker dypt, finnes det også mange individuelle forskjeller mellom ulike menn og ulike kvinner. Et lite fleksibelt kjønnsrollemønster kan derfor oppleves begrensende.

Likestilling og underordning

Samtidig møter vi tekster i Bibelen som tilsier at menn og kvinner har en noe ulik rolle i ekteskapet. Dette gjelder ikke minst tekster om underordning. Skal vi virkelig tenke at kjønnsforskjellene er så viktig at menn skal være øverste sjef i ekteskapet?

Noen avfeier tekstene om underordning (se Ef 5,21-24; Kol 3,18) med at Bibelen er skrevet på en tid uten særlig likestilling – og at dagens kristne bør tenke annerledes. Selv mener jeg at disse tekstene fortsatt er forpliktende. Men jeg mener også at de kan misbrukes. Her er tre viktige ting om disse tekstene:

• Når Paulus skriver om underordning, starter han med å si til både mann og kvinne: «Underordne dere under hverandre i Kristi frykt» (Ef 5:21). Hovedperspektiver er således at mann og kvinne står sammen og skal tjene hverandre i et ekteskap.
• Det står ikke noe sted at menn skal sørge for at kvinner underordner seg. Oppfordringen om underordning rettes til kvinner. Som mann bør jeg være forsiktig med å legge meg opp i hvordan en kvinne forholder seg til ord som bare gjelder henne.
• Paulus gir beskjed om at menn ikke skal være mer opptatt av å være sjef enn av å vise kjærlighet. Menn får faktisk i oppgave å elske «deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den» (Ef 5:25) og «å elske sine hustruer som sine egne legemer» (Ef 5,28).