For omtrent et år siden reiste jeg til Sør-Afrika for å studere Bibelen. Jeg hadde lenge vært glad i denne boken og kom med mange spørsmål og et ønske om å lære mer.

Jeg kom inn med en holdning som var mer opptatt av å fylle hodet mitt med kunnskap enn hjertet mitt med sannhet og visdom. Det ble et år over all forventning som preget både hvordan jeg ser på meg selv og Gud.

Ni måneder senere reiste jeg hjem med både flere spørsmål og svar, men samtidig en større fred i hjertet og kjennskap til hvem Gud er.

Bedre kjent med Gud

For poenget med å lese i Bibelen er vel å bli bedre kjent med Gud?

For meg ble en reise hvor jeg forventet å få mer kunnskap om Gud til en reise hvor jeg ble bedre kjent med Gud.

Det er litt som å bli bedre kjent med en venn. De jeg anser som mine beste venner er ofte de jeg har felles opplevelser og historier med. Det går forbi det å vite at hårfargen er brun og favorittpålegget egg med majones. Vi har begge et vennskapsbånd som går dypere, hvor jeg heller vil si at jeg kjenner kompisen min enn at jeg vet om han.

Evig liv i Jesus

Slik er det også litt med Bibelen. Hele poenget er jo å bli bedre kjent med Gud.

I Johannes kapittel 5 finner vi en gruppe jøder som anklager Jesus. Han svarer på deres anklager, og i vers 39 sier Jesus noe interessant om deres holdning til Guds ord: De gransker skriftene, for de mener at de har evig liv i dem.

En stor rabbiner ved navn Hillel levde omtrent rundt tiden til Jesus og hadde sagt: ”desto mer studier av Loven, desto mer liv”. Jesus svarer denne holdningen med å si at det er jo han disse skriftene handler om. Til og med deres store helt Moses skriver om Jesus.

Livet er ikke studiene av skriftene i seg selv, men hva en studerer.

Jesus er sentrum i Bibelen

Bibellesningen i seg selv er altså ikke det som gir liv, men den leder oss til Jesus.

Leser en hele Bibelen som en stor sammenhengende historie kan det virke som at hele det gamle testamentet peker frem mot Jesus, og etter at en har kommet seg forbi evangeliene peker alt tilbake på Jesus igjen.

Sentrum i Bibelen er Jesus både før og etter han gikk rundt på jorden.

Bibellesningen i seg selv er altså ikke det som gir liv, men den leder oss til Jesus.

Mer enn tørr kunnskap

Det første bibelverset jeg memorerte skikkelig utenat var Johannes 17:3. Slå opp der og les.

Det evige liv er å kjenne Jesus.

Når det handler mer om en person å bli kjent med enn tørr kunnskap å ta til seg, blir det i alle fall for min del med en gang mer spennende å lese i Bibelen. Det er de skriftene som vitner om han! (Joh. 5:39)

God lesing!