Håp er et ord som kan bety mye forskjellig. Men i Bibelen er håp nært knyttet til tro.

Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. (Hebr 11,1)

Å leve i tro

Det å håpe handler om å leve i tro. En tro på at Gud er levende og at han vil det aller beste for deg og for meg, selv når vi ikke kan se han.

Ordet «pant» kan også oversettes til «virkeliggjøring», «garanti» eller «visshet». Ser vi dette i sammenheng med verset fra Hebreerbrevet, kan vi si at troen er en virkeliggjøring av det vi håper. 

Troen blir altså et valg om å la dette håpet påvirke måten vi lever på, og gjennom dette håpet kan vi se virkeligheten og verden vi lever i.

Følelsene påvirker hva vi tror

Det er mye vi kan tro og håpe, og ofte dreier det seg om antakelser eller følelser: «Jeg tror hun har en fin dag», «nå tror jeg han ble glad» eller «jeg tror det blir fint vær i morgen».

Når vi lever i det kristne håpet om en Gud som er god, så rører også det ved følelsene våre. Vi har et ønske om å føle oss elsket, tatt vare på og å være en del av noe større.

Følelser er fint, men det er skummelt å skulle basere livet på disse. Følelser kommer og går og påvirkes av mye forskjellig.

Men det kristne håpet og troen på Gud er ikke en vag ønsketenkning basert på følelser. Den kristne troen er basert på Jesus og vitnesbyrdet Bibelen gir om ham.

Dette budskapet vil aldri forandre seg, men Guds ord kan være med på å forandre mennesker.

En usynlig Gud som blir synlig

Jesus viste seg på jorda for 2000 år siden. I dag opptrer Gud som regel i det skjulte i folk sine liv. Allikevel kan vi se at Han virker i mennesker og verden. Vi kan med god grunn velge å stole på Gud, og leve i tro og håp på Ham.

Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. (Rom 1,20)