Det er ikke en fasit på hvordan tilbedelse skal gjøres

Jeg har lært at det å tilbe Gud handler om mer enn ord og fine sangtekster. Det handler om å vise takknemlighet og gi Gud den æren han fortjener.

For noen uker siden fikk jeg og teft-teamet mitt lov til å være med på en Gudstjeneste på et av de mest avsidesliggende stedene jeg har vært.

Da NLM kom til Pokot var det ikke noe snev av kristendom og Jesus var helt ukjent for dem.

Etter to og en halv time i Land Cruiseren fra Kappenguria kom vi til et kirkebygg rett over grensa til Uganda. Dette kirkebygget var det eneste å se på mils avstand, og her ble vi møtt av en gruppe «Jesusglade» mennesker som i løpet av de tre timene gudstjenesten varte viste oss deres måte å ære Gud på.

Da NLM kom til Pokot var det ikke noe snev av kristendom og Jesus var helt ukjent for dem. Tidenes råeste misjonærpar,  Marit og Leif Thingbø, var med oss og fortalte at når de i sin tid skulle etablere en kirke der var det viktig å ikke sette så mange rammer for hvordan de måtte tilbe Gud på.

Vi har alle vår bagasje og ikke alt er nødvendig å gi videre, derfor skulle Pokoterne finne sin måte å vise sin hengivelse på. Utfallet av dette ble da noe vi ofte vil kalle svært karismatisk.

For meg som er vokst opp med å bli glad i den blå sangboken var alt fra å hoppe og lage diverse gledesrop ukjent.

Til tross for at det ukjente ofte er litt småskummelt synes jeg at det kun var inspirerende:

Hengivenhet

Det var inspirerende å se hvordan de la ned hele seg og alt de er for å takke Gud for det han har gjort og det han enda gjør for oss.

Sammen

Det var inspirerende å se at denne tilbedelse ikke bare ble gjort av individuelle mennesker men som en menighet.

Frihet

Det var inspirerende å se at tilbedelsen ikke har en oppskrift og ikke er kulturbetinget.

 

Tilbedelse ser forskjellig ut

Timene vi fikk sammen med disse menneskene åpnet øynene våre og viste oss både at misjon virkelig funker, og at det å ære Gud nettopp handler om det å ære Gud. Det er ikke en fasit på hvordan det skal gjøres, det er ikke for å prestere og det er ikke for å opphøye seg selv.

Tilbedelsen handler om å takke å ære Gud for den han er og den kjærligheten han stadig viser oss.

Å tilbe Gud kan se veldig ulikt ut i land og kulturer over hele verden. Pokoterne har sin måte å gjøre det på ved å hoppe, synge og rope, mens hjemme på bedehusene gjør vi det ved å kanskje bruke den blå sangboken.

Uavhengig av hvordan vi utfører handlingen nå, skal vi alle en dag lovprise Gud sammen foran Hans trone (Åp. 7,9).