«Er øredøvende, altgjennomtrengende brannalarm fra kjøkkenet.» Slik beskriver en FN-funksjonær rapporten som FN’s klimapanel la fram i 2018.

Dommedagsrapporten som den ble kalt i mediene inneholdt beskrivelser av hvilken fremtid kloden har i vente: ekstrem tørke, flom, permafrosten i Sibir forsvinner, korallrevene i Australia dør og regnskogen i Amazonas hogges ned.

I tillegg vet vi at 60 prosent av alle dyrearter på jorden har forsvunnet i løpet av de siste 40 årene.

Dette beskriver to enorme kriser som planeten vår står i, og som vi som bor her må forholde oss til:

1. Naturen forsvinner
2. Klimaet endrer seg unormalt

Hvorfor skal kristne bry seg om klima og natur?

1: Fordi Skaperverket er Guds

Fra et ateistisk materialistisk verdensbilde er kloden vår bare ressurser og materie, men vi tror at det er Guds skaperverk.

Å skade naturen er å skade noe som tilhører Gud.

2: Fordi Gud kalte oss til å forvalte

I 1. Mosebok finner vi det såkalte kulturmandatet:

Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og vokte den. (1. Mos 2, 15)

Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden. (1. Mos 1,28)

Vi er kalt til å opprettholde, forvalte og respektere Skaperverket.

3. Hvordan vi behandler naturen skader andre enn oss selv.

Det at klima- og naturkrisen er global gjør at våre utslipp i Norge kan sende mennesker i Malawi på flukt. Vår miljøskade i dag, kan gjør levekårene verre for våre barn og barnebarn.

Som kristne skal vi elske vår neste som oss selv, og da bør vi også ta hensyn til hvilket miljø vi skaper for medmenneskene våre.

4. Troen på evig vekst og forbruk, er ikke forenlig med Jesu lære.

Bak den menneskeskapte klima- og naturkrisen, ligger et verdenssyn, på at naturen er noe vi kan forsyne oss av ubegrenset, at vi mø øke forbruket vårt i takt med inntekten.

Flesteparten av Jesu lignelser advarte mot grådighet og materialisme, i en tid der forbruket var mye mindre enn det er i dag.

Hvorfor er det likevel så vanskelig å gjøre noe med det?

1. Fornektelse:

Mer fakta ikke automatisk fører til mer handling, men ofte til større motstand. Hvis sannheten er for katastrofal til at vi orker å tenke på den, finner vi heller en ny sannhet.

Enten det er alternative klimaforskere, eller at man tenker at siden «Himmel og jord skal forgå» (Matteus 24,35) så er kloden fortapt og vårt forsøk på å forvalte den har ingenting å si.

2. Motløshet

Hvis man derimot tar innover seg alle de voldsomme faktaene, kan man bli motløse og håpløse. Det kan videre føre til handlingslammelse.

I møte med alle disse utfordringene tror jeg vi som kristne er kalt til to viktige ting: å håpe og å handle.

1. Å håpe

Stoknes foreslår derfor at vi endre måten vi snakker om klima på til å være mer løsningsorientert og positiv, for at vi skal få tro på at våre handlinger kan gjøre en forskjell.

Som kristne har vi større grunn enn alle til å håpe på en bedre fremtid. Vi tror på en oppstandelse fra døden, og at Gud skal skape verden ny.

Håp for fremtiden gir oss mot til å skape en bedre nåtid.

2. Å handle

Som kristne må vi stadig vurdere kursen på livet vårt, hvor vi er på vei hen, for å passe på at vi ikke bommer på målet.

I forhold til klimaet innebærer det å vurdere om vi kan stå for valgene våre: forbruket av plast, flyreisene vi tar, maten vi kaster og fast fashion-klærne vi kjøper, som ofte er sydd av barn.

«Det finnes jo mange som forrurenser mer»-logikken fungerer ikke hvis vi tror at vi også står ansvarlig for Gud med handlingene våre.

Vi vil ikke klare å leve perfekt på denne siden av evigheten, det er ikke bare kloden som lider av syndefallet, men også alle økonomiske, teknologiske og statlige strukturer som påvirker våre valg og vaner.

Men Gud elsker jorden, han skapte den og han elsket den så mye at han selv ble en fysisk del av den, i Jesus Kristus.

Dietrich Bonhoeffer skriver:

«Bare når man elsker livet og jorden så høyt at alt føles forgjeves uten dem, kan man tro på oppstandelsen og en ny verden.»