Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. (Johannes 17,15)

Hvordan kan vi prise Gud og holde fast på hans løfter, midt i alle utfordringene vi møter gjennom livet?

Ordene over er hentet fra en bønn Jesus ber. Ikke lenge etter blir han tatt til fange, pisket og korsfestet.

Bønnen hans handler ikke om at vennene aldri skal oppleve noe vanskelig. Nei, den handler om at Gud må være med dem gjennom det som måtte møte dem.

Ikke på en sånn måte at Gud bare følger med og har et passivt øye på saken. Sånn kan det vel ofte virke for oss. Gud følger nok med, men han griper ikke så mye inn?

Men Jesus sin bønn handler om at Gud må bevare oss.

Makt til å bevare oss

Den nest siste boka i Bibelen heter Judas og er skrevet av Jesus sin halvbror. Judas avslutter sitt korte brev med en vakker lovprisning av Gud.

Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen. (Judas 24-25)

Judas slår fast det samme som halvbroren Jesus ba, nemlig at Gud har makt til å bevare oss. Slik kan vi en gang der framme komme jublende til Gud.

Dette motivet går igjen i Det nye testamentet flere steder. Peter åpner sitt første brev med noe av det samme. Han skriver om en arv i himmelen, som ligger klar for dem som Gud bevarer. Og videre:

Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. (1. Peter 1,6)

Les også: Jeg takker Gud for at Jesus er mitt håp

Håpet i prøvelsene

Vi vet ikke hva livet vil bringe av prøvelser. I det store bildet har de fleste det veldig godt i Norge.

Likevel er vi ikke skånet fra å miste de vi er glade i, bli rammet av fysiske og psykiske plager eller bli utestengt fra gjengen.

Trossøsken i andre deler av verden er i livsfare bare fordi de tror på det samme som oss. De lever i frykt og usikkerhet.

Selv om de ytre omstendighetene kan være svært forskjellige og prøvelsene variere gjennom livet, er håpet vårt uforanderlig.

Det gjelder å minnes hva Jesus har gjort for å hente oss hjem til Far, og glede seg og juble over alt vi har i vente i evigheten.

Vi kan i både livets mørkeste daler og på de beste toppene rope ut et halleluja – Gud være lovet!