«La ikke et eneste råttent ord komme over leppene», formaner Paulus i Efeserne 4,29.

Som syndige mennesker som hele tiden søker bekreftelse og anerkjennelse fra andre, er dette et svært vanskelig bud å holde. Selv om vi vet at baksnakking er galt, faller det oss naturlig å trykke ned andre mennesker for å heve oss selv.  

Du elsker hvert ord som gjør skade, du svikefulle tunge. (Salme 52,6)

Når det ligger så naturlig for oss å ville baksnakke og gjøre skade med tungen vår, kan det umulig være så galt… eller? 

I Ordspråkene 10,31 står det: «Den rettferdiges munn bærer visdom som frukt, men svikefull tunge skal skjæres av.» Dette er brutale ord. Mon tro hvor mange av oss som ville hatt tunga i behold i dag dersom dette ble oppfylt!

Vi fikk beholde tungen vår, så vi kan få lov til å bruke den til å takke Gud

Jesu radikale budskap

I Bergprekenen i Matteus 5 leser vi at Jesus snur opp ned på folks tanker om synd:

Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild (Matteus 5,21-22)

Samme straff

Det å slå noen i hjel har fra gammeltestamentlig tid blitt løftet fram som en gal ting å gjøre. Alle var fullt klar over at dette var synd som måtte straffes. Da var det nok sjokkerende for folk da Jesus hevdet at det å bli sint på sin bror fortjente samme straff. 

Synden er at de ikke tror på meg. (Johannes 16,9)

Jesus poengterer at all synd fortjener samme straff, og dersom vi skal forholde oss til dette, ligger vi tynt an. De fleste har aldri drept et annet menneske, men hvem har vel ikke slengt ut en stygg kommentar om noen i frustrasjon?

Ta det på alvor

Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! (Efeserne 5,11)

Det er viktig å ta baksnakking på alvor. Bibelen er tydelig når den oppfordrer oss til å holde oss borte fra det. «La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.» (Efeserne 4,29) Vi er kalt til å bruke ordene våre til å bygge hverandre opp, og ikke rive ned. 

Bruk tungen til Guds ære

Likevel kan vi som kristne trøste oss med at når vi feiler, får vi alltid en ny sjanse. Vi fortjener dødsstraff for syndene våre, men Jesus tok straffen for oss slik at vi slipper. Vi får gå fri.

Vi fikk beholde tungen vår, så vi kan få lov til å bruke den til å takke Gud, og til å vise andre mennesker Guds enorme kjærlighet!