Peters første brev 5 – Utrustning, styrke, kraft og en fast grunn å stå på
Når dagene blir tunge, så er det Gud som gir fred og hvile.
Ingen av oss lever et helt liv uten å være bekymret. De fleste av oss går som regel gjennom hverdagen med en eller to bekymringer i bakhodet, eller så kan det hende at vi gruer oss til noe.
Det kan gjelde alt fra prøver og eksamener, til hvordan du skal snakke med den som du plutselig har blitt så forelsket i. Eller kanskje går du bare og kjenner på en uro som ikke gir seg, uansett hva du gjør.
Helt normalt
Jeg er selv en som kan kjenne meg igjen i dette. I slike perioder kan det virke som om arbeidet aldri skal ta slutt, og uansett hva en gjør kommer man ikke ut av grøften en sitter fast i. Det kan nesten være som å grave et hull på stranden som stadig fylles på nytt og på nytt av bølgene som slår.
Det er i slike perioder vi ofte tenker at Gud har sluttet å bry seg, og vi har så lett for å legge fra oss bibelen og spørre: “Hvor er du, Gud?” Men så er det i disse periodene vi trenger påminnelser fra bibelen mest, og en av de påminnelsene finner vi i denne teksten.
Kast alle bekymringer på ham, for ham har omsorg for dere. (1.Pet.5:7)
I Guds hender
Gud har omsorg for oss. Det står svart på hvitt. Ikke bare det, men vi skal få lov til å ta alt det som er kjipt i livet og legge det over på ham. Vi kan komme til ham med alt stress, all sorg og alle bekymringer og si til Gud: “Her har du det, jeg legger det i dine hender.”
Vi har en tendens til å gjøre Gud så liten i hverdagen vår med alle bekymringene våre, at vi glemmer å komme til Gud med dem. Når jeg leser om Guds omsorg for oss tenker jeg også på Filipperne 4:6-7:
Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fremfor Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fil 4:6-7)
En brølende fiende
Det er viktig å komme til Gud med det som tynger – å være ydmyke nok til å innse at vi trenger hjelp, fordi vi har en fiende som jobber mot ett mål: vårt nederlag. “Stå ham imot, faste i troen!”
I teksten kan vi lese om djevelen som en brølende løve, på leting etter noen å sluke. Dette er et skremmende, men realistisk bilde på hvem han er. Han er en ond fiende som ønsker av vi skal bekymre oss, tvile, og vende oss bort fra Jesus. Det er hans eneste mål.
Men når vi har det vanskelig må vi huske at vi står sammen med en allmektig Gud. Det er kun han gir oss kraft og styrke, og stiller oss på fast grunn. I ham får vi fred.