Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. (5. Mosebok 6,4)

Dette verset har blitt brukt som en trosbekjennelse for Israelsfolket, kalt Shema.

Herren er én, står det klart. Som kristne tror vi fortsatt kun på én Gud – men at Gud består av tre ulike personer:

Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

I denne serien skal vi se på hva Jesus sier om hver av dem. Faderen først.

Evig skaper

De ulike personene i Treenigheten innehar noen ulike oppgaver. Faderen blir sett på som skaperen lenge før tittelen «Far» kommer inn i bildet – i alle fall for oss mennesker.

Faderen har nemlig alltid vært Faderen, på samme vis som Sønnen alltid har vært Sønnen, og Ånden har vært ånden. Det er en del av Guds karakter, ikke en lur idé Gud kom opp med.

Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. (Markus 10,6)

Her bekrefter Jesus Gud som skaper av verden, som det står i 1. Mosebok.

Kjærlig far

I Det gamle testamentet kalles Gud gjerne Herren, men Jesus forandrer på dette.

Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! (Matteus 6,9)

Ikke bare kaller han selv Gud for Far, men han lærer oss å si det samme. Med det følger også at vi får kalle oss hans barn.

Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. (Johannes 1,12)

I lignelsen om den bortkomne sønn, som nok er den mest kjente lignelsen Jesus forteller, ser vi hvordan Far er.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. (Lukas 15,20)

Denne sønnen hadde gjort opprør mot sin far, og faren lar ham gjøre det han selv finner for godt. Men når det blir tydelig at det livet på langt nær var godt, angrer han, og vil hjem igjen.

Det er interessant å bemerke at faren har en slik kjærlighet selv når sønnen ennå var langt borte. Tankene mine går til hva Faderen gjorde da han sendte sin Sønn.

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. (Romerne 5,8)

Rettferdig dommer

At Gud er rettferdig gjør at han krever en dom – at alle skal få det de har gjort seg fortjent til. Dette skriver Kong David:

Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene. (Salme 9,9)

I sin nåde velger Gud å ta denne straffen selv, slik at vi kunne slippe. Jesus adlyder Far, fordi han vet at hans vilje er god og rettferdig, selv i sin tøffeste time.

«Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!» (Lukas 22,42)

Skjult

Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. (Johannes 1,18)

Vi kan ikke se Far ennå, men han har vist oss hvem han er gjennom Sønnen. Mer om ham i del 2.