Disippelen Peter kommer en dag til Jesus og spør ham:

«Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» (Matteus 18,21)

Slik jeg tolker det, virker det som Peter tenker at forslaget på sju allerede var ganske høyt. Sju, da slo han skikkelig på stortromma, liksom. Antakelig ble han da overrasket av svaret han fikk.

«Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju! (Matteus 18,22)

Tallet sju symboliserer i Bibelen det fullstendige eller helhetlige – at det ikke mangler noe. Vi møter det særlig i Johannes’ Åpenbaring.

Poenget Jesus vil få fram er nok derfor ikke at vi skal tilgi hverandre maks 490 ganger, men at å tilgi hverandre gang på gang er en viktig del av livet i etterfølgelse av ham.

Men hva betyr det å tilgi?

Hva samfunnet sier

Jeg synes det er interessant å se hvordan samfunnet forholder seg til dette med tilgivelse. Ofte hører man når noen har gjort noe fælt, at det er helt utilgivelig. Altså at det ikke kan tilgis. Jeg tror ikke at alle som bruker det har et bevisst forhold til hva det egentlig vil si. De skulle hørt hva sann tilgivelse er.

I ham har vi fått alle våre synder tilgitt

Det er ikke å godta det noen har gjort, og si at det var helt greit – men å anerkjenne at det var galt, og si at man ikke lenger skal holde det mot den personen. Vi legger det bak oss.

At Jesus har tilgitt oss betyr dermed ikke at han synes det er greit, for synd er aldri greit. Når vi får tilgivelse betyr det at det ikke lenger skal skille oss fra ham, og hindre fellesskapet han så gjerne ønsker.

Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. (1. Johannes 1,9)

I ham har vi fått alle våre synder tilgitt, men klarer vi å tilgi hverandre?

Den ubarmhjertige tjeneren

Lignelsen om den ubarmhjertige tjeneren kan gjøre oss klokere. Vi møter en konge som har en tjener som skylder ham utrolige 60 millioner dagslønner. Dette klarer han ikke betale, og kongen bestemmer at tjeneren, familien hans og alt han eier skal selges.

Han ber om nåde, og kongen ettergir ham gjelden.

Når tjeneren senere treffer en som skylder ham penger, hundre dagslønner, nekter han å ettergi gjelden, men står like hardt på sitt.

Kongen får høre dette, og sier til denne tjeneren:

‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ (Matteus 18,32-33)

Tjeneren får så en brutal dom over seg, og mishandles helt til gjelden er betalt.

Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror.» (Matteus 18,35)

Teksten viser oss ikke at man må leve et perfekt liv som kristen for å beholde tilgivelsen. Hvis man lever perfekt, trenger man jo ikke tilgivelsen i første omgang.

Det den viser oss, er at tilgivelsen vi får, må vi også klare å gi videre, selv når det ikke er lett. I bønnen han lærte oss sier vi:

og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. (Matteus 6,12)

Det er ikke av egen kraft og i oss selv vi kan klare å tilgi det verden gjerne vil kalle utilgivelig. Det er kun gjennom den livsforvandlende og betingelsesløse kjærligheten vi får av Gud. Gjennom Jesus blir det som virker umulig, mulig.

Den straffen som den ubarmhjertige tjeneren fikk, har Jesus sonet for oss.

La Gud forvandle deg

Vi må huske på å la tilgivelsen, som forandrer forholdet mellom oss og Gud, også forandre forholdene våre til hverandre. Om noen har gjort deg vondt og du sliter med å kunne tilgi personen, husk på:

• Alt som Gud har tilgitt deg for
• Å legge det fram for Gud i bønn og be om hjelp og styrke